RSS Feed

Tag Archives: Glede

Et Trolltunga-eventyr og min jobbjakt!

Jahangir Akash : Etter at jeg nådde den høyeste fjelltoppen , Galdhøpiggen, begynte jeg å tenke på å nå en topp som er fylt av spektakulære utsikt. Ja, jeg snakker om Trolltunga. Så vil jeg dele med dere mine opplevelser av Trolltunga-turen.

Jeg hørte om Trolltunga første gang i 2012. Det var i august i år, en av mine kolleger har lagt ut et bilde fra Trolltunga på Facebook. Så ble jeg nysgjerrig om Trolltunga. Inne i sinnet mitt begynte å danse en følelse av å nå en glede av det spennende turen. Så bestemte jeg meg for å nå toppen av den lange turen. Det er langt fra Oso til Odda. Jeg må kjøre minst 5 timer. Man bør også ta overnatting. Og selvfølgelig blir det fint om man tar Trolltunga-turen i et godt vær. Derfor lettet jeg etter værvarsling. Det var fint at jeg fant en søndag som meldte at det ville vært fint vær med en strålende sol.

Jeg kjørte fra Oslo til Odda på lørdag, den 3. september 2016. Da jeg kjørte forbi Haukeligrend, begynte å regne. Det var kraftig regn og vind da jeg kom til Røldal. Men jeg ankom til Odda i trygt. Så ble det overnatting på et student hus. Jeg prøvde å booke rom ved Trolltunga, men jeg fikk ikke ledig plass. Det var flott at jeg fikk å sove på et student hus i Sentrum av Odda.

Odda er en vakker by. Området er en perfekt plass for ferie. Det er en fascinerende natur rundt den flotte byen. Da jeg prøvde å booke en overnattingsplass på et studenthus, ble jeg overrasket at resepsjons-jente snakker på engelsk. Jeg ba jenten om jeg kunne snakke norsk med henne. Jenten sa at jeg må snakke på engelsk med dem. Det måtte jeg gjøre. Imidlertid driver jeg ikke en språkpolitikk selv om jeg foretrekker å snakke på norsk, mens min motivasjon er å bli flink til norsk. Imidlertid ble jeg glad for at jeg kunne booke en seng å overnatte. Det var tre senger på et lite rom. Jeg fikk en enkelt seng.

Det var en student som fikk sove i en køyeseng. På studenthuset er det en fantastisk mulighet å lage mat. Jeg varmet opp en pizza. Det var nok å bli mett. Jeg spiste ikke opp hele pizzaen. Før jeg la meg, ba meg min romkamerat og en jente om de kunne blitt sittende i bilen min til Skjeggedal. Selvfølgelig blir det hyggelig og det er plass på bilen for fire personer til, sa jeg. Så gikk jeg i seng. Men jeg var spent på turen til Trolltunga. I tillegg hostet turkameraten. Ut av vinduet var det også en flott natur som var blanding av tåke, mørk, lys, fjord og fjell. Derfor kunne jeg ikke sove. Likevel prøvde jeg å sove, kanskje lukket øynene mine etter kl. 00:00. Jeg våknet opp kl. 04:34. 

Da var klokka 05:34 på søndag, den 4. september 2016 begynte jeg å kjøre fra Odda til Trolltunga. Det var to personer som var med meg. Veien fra Odda til Trolltunga er så smalt. Det var mørkt. Hvis en bil kommer mot deg, blir det en stor utfordring å passere hverandre. Heldigvis møtte jeg ingen utfordring. Jeg kjørte  fra Odda til Skjeggedal gjennom Røldalsvegen, Tyssedalsvegen. Det var ca. 18 km. Så kom vi til parkeringsplassen på Skjeggedal der Mågelibanen starter.  Jeg parkerte jeg bilen på parkeringsplassen ved startpunktet av turen til Trolltunga.

Det ble rundt 06:00. Så begynte jeg å rusle ved å trappe opp. Jeg planla godt om å starte tidlig og komme ned før det blir mørkt. Jeg hadde ikke mulighet til å betale parkeringsavgift på kr. 200 på grunn av å ikke ha system. Så måtte jeg skrive en lapp på bilen at når jeg kom tilbake ville jeg betale parkeringsavgiften. Jeg og mine to bilkamerater begynte å rusle mot Trolltunga. 

Det var mørkt. Mange brukte hodelykt, men jeg ikke gjorde det. Kanskje var dette dum! Men jeg har aldri brukt enten kompass, kart eller GPS mens jeg går på tur uansett lang eller kort, fjell eller marka.  Denne gangen brukte jeg ikke også kart, kompass heller hodelykt. Da jeg tok foten min på første trappa, forsto jeg at det blir krevende å gå opp gjennom trappene. Det er bratt, vanskelighet og en dramatisk stigning på ca. 450 meter.  Jeg tror at første delen av hele turen til Trolltunga er det vanskeligste delen av turen. Trappene var våte, og det var mye gjørme. Så ble trappene glatt også. Det er en flott markert sti. Ingen kan gå på feil vei dersom man bare følger T-markeringer.  

En av mine bilkameratene gikk opp som strøm, men den andre var bak meg. Jeg brukte god tid til å gå opp gjennom trappene. Det er også tau på trappene som henger mellom trærne som man kan bruke for å ikke falle ned.  Dette er et fint initiativ. Jeg hadde en Røldal-tursekk på ryggen min hvor jeg brakte varme klær, en vannflaske, frukter, bolle og med mer. 

Da jeg steget opp, ble lyset opp ved soloppgangen. Solen gjorde fjellene vakre og penere. Det var flotte tåke over Vetlavatnet i Skjeggedal. Da jeg gikk opp, ble dalen og vannet vakre og vakre. Samtidig begynte jeg å glemme den vanskeligheten på det første kilometer veien mot oppover gjennom trappene. Nå begynte å gå forbi mange av andre. På tredje kilometer traff jeg en mann. Vi hilste på på hverandre og ble kjent med hverandre. Det var en trivelig Terje som er fra Bergen. Vi begge er samme aldersgruppe. Det var hyggelig å treffe Terje.

Vi gikk og gikk, samt sola begynte å lyse opp. Vi kom til et nydelig vann. Fra himmelen reflekterte sol oppe på vannet. Dette gjorde omgivelsene penere. Føttene våre stode på stein på stein. Føttene våre stode og hoppet fra stein til stein. Vi gikk gjennom den flotte dalen. Det var fantastisk kupert terreng sti som er godt markert. Det var flotte tåke over dalen. De stående tåkene gjorde dalen og vakre. Været var ikke skiftende, men glitrende bra. Jeg har sett mange forskjellige og kanskje veldig gammelt steiner da vi passerte en «stein-elv». Steinene er fargerik. Dette område er kanskje perfekt plass for geologisk forsking.

Vi var fremme på siste delen av turen mot oppover. Det var flere lille fosser ved fjellveggen til venstre side mot toppen av Trolltunga. Herfra kan man se på et annet og flott vann. Hvis man vil kan man bade her på vannet. Så så jeg et skilt. Skiltet viser retning mot Reinaskorsbu. Men vi tok retning mot toppen av vårt turmål. Ja, vi nådde målet. Nå var vi oppe på Trolltunga. Først gikk turkameraten helt på hjørne av tunga. Jeg tok noen bilder av ham. Så var det min tur å vise en modighet. Jeg prøvde å løpe mot tunga. Så ble jeg fotografert. Vi nøt Trolltunga-glede.

Det var en strålende og smilende sol. Vi satt ned på stein. Så spiste vi matpakke.  Jeg hadde to boller med meg. Det var også banan. Jeg ga en bolle til kompisen. Kompisen ga meg en vannflaske. Vi spiste og nøt en spetakulær utsikt på alle kanter fra Trolltunga. Det er en vidunderlig og vakker utsikt mot Folgefonna og Hardangerfjorden fra den spektakulære plassen.

Selv om jeg ikke ville forlate Trolltunga, begynte vi å gå ned mot startpunktet. Det var mye folk på vei til toppen. Da vi passerte en redningshytte, begynte mitt sinn å bli grådig på å ta et kjapt bad mens kroppen min ble varmt. Først foreslått jeg kameraten om at han ville ta et bad sammen med meg? Nei, jeg ville ikke bade nå men jeg kunne vente på deg til du badet, sa kameraten. Kompisen ønsket å ta en kort pause. Så ble det en fin kombinasjon av kameratens pause og mitt bad.  Jeg trodde at vannet ikke ble så kaldt, fordi det var en varm sol som skinte og skinte oppe på hodet. Så hoppet jeg i vannet. Nei, det var veldig kaldt. Derfor måtte jeg ta badet på få minutter. Jeg kom opp, og solte meg litt. Kameraten min var utrolig tålmodig, mens jeg badet og solte meg. Han ventet på meg til jeg var klar å fullføre turen nedover. Selv om det var kaldt, ble jeg fornøyd med badet mitt i det kalde fjellvannet.

Det var folksomt på veien til og fra Trolltunga. Jeg tror at de fleste turgåere som vi traff på den lange men fine turen overnattet på fjell ved telting. Det er ikke lov å telte inne i de rødmerkete områder. Likevel opplevde vi at noen teltet da vi var på vei til Trolltunga tidlig om morgenen.

Dette er en av de mest spektakulære fjellformasjonene i landet. Toppen er på 1100 m.o.h., og 700 meter over Ringedalsvatnet. Trolltunga-turen er lang, ikke slitsomt men fylt av kjærlighet og variert opplevelse av en herlig natur!

Siste delen av turen mot nedover og første delen av turen mot oppover Til Trolltunga er det hardeste  del av Trolltunga-eventyret mitt, opplevde jeg. Det spiller ingen rolle for meg at turen er krevende, langt eller hardt å ta, men viktig for meg er at jeg klarte å få opplevelse av en fabelaktig tur til Trolltunga.

Da jeg kom tilbake til samme plass etter en vakker opplevelse av den herlige norske naturen i det flotte solværet, var kl. 14:51. Skoene mine ble malt av gjørme. Så vasket jeg dem. Deretter prøvde jeg å betale parkeringsavgiften. Men det var ikke mulig på grunn av at kjoksen ikke var åpent. Så oppdaget jeg en lapp på vinduet av bilen hvor står en kontonummer for å betale parkeringsavgiften. Så begynte jeg å kjøre tilbake hjem. Da jeg ankom til Oslo, ble det kl. 21:32.

Jeg brukte ca. 9 timer på den trivelige turen inkludert alt blant annet fotografering, bading, pause, drikking, spising og selvfølgelig prating med nordmenn. Ingen kan bli misfornøyd med en slik tur. Jeg er utrolig fornøyd med den minnerike turen.  Jeg vil gi ut en bok om mine flotte naturopplevelser i det nye hjemlandet mitt.

Dagen etter jeg kom hjem overførte jeg parkeringsavgiften på 200 kr. Jeg vil aldri komme til å glemme den Trolltunga-gleden heller ikke turen til Galdhøpiggen. Tusen hjertelig takk, Terje både for et trivelig selskap og å bli kjent med deg.

Jeg gleder meg til å nå Preikestolen og Kjerag i 2017. Håper jeg får en fast-stilling før jeg når Kjerag og Preikestolen!

dsc00360 dsc00391 dsc00449 dsc00474 dsc00480 dsc00483 dsc00506 dsc00509 dsc00510 dsc00511 dsc00512 dsc00542 dsc00554 dsc00555 dsc00580 dsc00594

 

Advertisements
%d bloggers like this: