Et tøft eventyr og en vakker glede!

Jahangir Akash : Min fast-jobbjakt og naturopplevelse er kanskje ikke en relevant sammenheng å skrive om det på hvert innlegg av min turbeskrivelse. Men dette er en viktig del av mitt nye liv i Norge når det gjelder en god integrering og å være bidragsyter ved å være fortsatt som en selvhjulpende. Derfor må jeg uttrykke meg til jeg lykkes.

Jeg blander alltid med sammen jobbjakt og min naturglede hver gang gjennomfører jeg en tur i fjell. Å kunne få oppleve av en herlig naturglede er viktig for å leve lengre og ikke minst å være i god form. Det er en stor sammenheng mellom naturopplevelse og å kunne fortsette å jobbe. Uten jobb ingen naturopplevelse. Dette mener jeg.

Siden 2013 har jeg prøvd å skaffe meg en fastjobb. Jeg er fortsatt på å kjempe til dette. Det betyr ikke at jeg ikke er fornøyd med mitt nåværende engasjement. Jo, jeg trives veldig mye og er glad i jobben min jeg har.  Men når man ikke en en varig kontrakt, et sikkert engasjement, en permanent plass, tenker man hele tia om det, og blir man bekymret for framtid.

Mitt arbeidsliv er nå avhengig av å kunne få forlengelse. Den gir meg stress, frustrasjon og en følelse om usikkerhet av framtid fordi jeg har en familie. Når jeg kommer nærmere til en slik situasjon, tar jeg en ny utfordring  som kan være verre for mitt eget liv! Men jeg bryr meg ikke om livet mitt, vil bare fortsette å jobbe. Grunnet til å ta denne typer utfordring er at jeg vil ta bort stress, frustrasjon og gå fram.

I dag vil jeg fortelle dere om en spennende tur til Preikestolen og Kjerag. Jeg hadde ingen plan om å ta turene. Plutselig ble jeg i stress. Så tok jeg en lang helg. Jeg bestemte meg å kunne takle de uplanlagte stressene. Etter at jeg kom hjem på torsdag, den 31. august 2017 ettermiddagen, tenkte jeg at det kunne vært fint å kjøre til Rogaland. Der er det mye fine fjell, flotte natur. Jeg kunne opplevd av de populære turistmålene blant annet Preikestolen og Kjerag.

Det var en hyggelig dialog med min lille familie om at jeg kunne dratt Rogaland alene. Jeg fikk klart og grønt signal fra familien. Så var det ingen hindring å kjøre til det flotte området. Jeg pakket inn min tursekk. Sekken veide ca 7 kg. Jeg lå meg rett etter Dagsrevyen. Det var ikke lett å sove altfor tidlig. Men jeg prøvde å kunne sovet godt jeg klarte. Jeg sto opp kl. 02.38.

Deretter gjorde jeg klar meg til å begynne å lage eventyret for å nå Preikestolen. Jeg tenkte at jeg kunne overnattet Preikestolenhytta, fra fredag til lørdag, også kunne jeg nådd Preikestolen på lørdagen, 1. september 2017. Etter turen ville jeg komme tilbake til hjem i Oslo på samme dag. Det var en kjapp plan.

På fredag, den 31. august 2017, startet jeg den drømmende reisen fra Oslo til Jørpeland. Jeg begynte å kjøre kl. 03:14 hjemmefra. Da jeg kom til Lysaker, så jeg at tunnelen var stengt. Så tok Tomtom-GPSen mange runder her og der. Men han klarte ikke å finne veien videre. Så slått jeg den av. Jeg brukte hodet mitt. Det gikk fint. Bilhjulene rullet fram.

Da jeg kom til Drammen, traff jeg en annen utfordring som var omkjøring på grunn av veiarbeid. Så ble det mye feilkjøring med GPS. Jeg kjøre til feilretning, mens jeg ikke funnet veien til Kongsberg. Til slutt måtte jeg slå av GPS og spurte en veiarbeider. Det var hyggelig å få en fin forklaring og veiledning på kjøreretning mot Kongsberg av den trivelige personen. Da sola begynte å komme opp, ble det følelsen min finere og morsommere fordi at jeg nå kunne sett en flott natur. Når jeg passerte Øyfjell, Åmot, Vinje, Haukeli og Røldal markerte jeg at jeg visste veien fra før. Ja, jeg husket godt at jeg kjørte på samme vei da jeg var på tur til Odda/Trolltunga.

På veien til Jørpeland før Nesvik var det mye kolonnekjøring. Det var veldig morsomt å følge ledebiler gjennom kolonnekjøringene. Så ankom jeg til fergekaia i Nesvik. Nå var det kraftig regn. Det var fint å få pause som var måtte jeg benytte fordi jeg måtte ta bilen min i ferga. Så gikk jeg ut av bilen.

Jeg slo på en prat med et ektepar som satt inne på deres bil mens vi ventet på ferga. Den hyggelige praten ga meg en flott mulighet til å orientere meg om veien videre. Det flotte ekteparet minnet meg om å huske å ta fjellsko, regnklær før jeg starter å gå på tur til Preikestolen.

Jeg tok Nesvik-Hjelmeland ferga. Det tok ikke mye tid å komme fra Nesvik til Hjelmeland med ferga. Nå fant GPS-en Preikestolvegen. Men GPS-en sa plutselig at du ankommet. Jeg ble forvirret fordi jeg ikke så noen tegn om der ligger Preikestolen fjellstue selv om jeg var inne i Ryfylke.

Så stoppet jeg ved en butikk. Der var to personer stående og pratet sammen. Jeg spurte om veien til Preikestolen fjellstue. Det hyggelige karene viste meg om veien videre. Så var det bare å kjøre fram. Etter en kort stund dukket opp skilt mot Preikestolen fjellstue. Sinnet mitt ble glad for at jeg var fremme til reisemålet mitt.

Først sjekket inn på Preikestolen-hytta. Så begynte jeg å gå mot «Stolen». Klokka var akkurat 12:00. Da jeg begynte oppturen var overskyet oppe på himmelen.  Jeg gikk kanskje ca. 1000 meter oppover. Så begynte å regne. Preikestolen er landets mest besøkte spektakulæreplass. Det er godt markert hele turen. Jeg brukte en time og 20 minutter en vei til Stolen.

Da jeg nådde stolen ble det kraftig regn. Jeg ble kjent med to amerikanere. De hjalp meg å ta noen bilder av meg på «Stolen». Man kan nyte en ubeskrivelig flott utsikt fra stolen. Der er kun vakkert å oppleve av den vidunderlige Lysefjorden.

Dette er en fantastisk fjellformasjon. Preikestolen er en stor severdighet. Jeg vet ikke om når den majestetiske fjellformasjonen ble dannet. Det kan hende at den dannet for mange tusen år siden. Det er en dyp sprekk på selve det kjente platået av stolen.  Jeg er vel imponert over den imponerende opplevelsen av Preikestolen.

Etter at jeg opplevde en herlig fascinerende natur kom jeg tilbake til Preikestolhytta. Så tok jeg en dusj. Etterpå kom jeg meg ut av hytta. Så var det en fin opplevelse av Revsvatnet. Slutten av dagen ble en person fraktet fra Preikestolen til ned hytta. Det var veldig trist.

Så overnattet jeg på Preikestolhytta. Jeg sto opp tidlig om morgenen på lørdag den 1. september 2017. Først spiste jeg frokost. Etterpå begynte jeg å kjøre mot Forsand. Jeg tok ferga på Oanes til Lauvvik. Så kjørte jeg gjennom Sandnes, Ålgård, Vikeså, Sirdal, Byrkjedal, Suleskard. Det var godt vær. På veien var det mye kolonnekjøring med ledebiler. Dette kjedet meg ikke. Men jeg nøt en fantastisk natur. Det var vidunderlige daler, flotte fjorder, fine fjell og vakre natur. Jeg ankom til Øygardstølen ved Lysefjordbotn kl. 12:17.

Først betalte jeg parkeringsavgift. Deretter tok jeg av mine joggesko og på fjellsko. Selvfølgelig kled jeg på godt med varme klær. Klokka ble nettopp 12:30. Jeg begynte å rulle fram mot Kjeragbolten. Det var mye spenning, kribling i maven. Hodet mitt var fylt av tanker.

Jeg spør meg selv om at jeg kunne klare å nå den spennende Kjerag-bolten. Stien er godt markert med stor «T» som er rødt. Veien er så bratt i begynnelsen av turen. Det er kjetting. Ikke hele veien. Men av og til oppdager du kjettingene. Man kan holde dem for å komme videre i trygt.

Underveis lå jeg meg i en nydelig pause ved en stor stein. Så kom en tysk mot meg og ropte slik, «Hei, gikk det bra med deg». Jo det gikk bra. Takk for oppmersomheten, svarte jeg. Kanskje den tyske personen tnkte at jeg var sliten og derfor trengte jeg hjelp?

På veien oppover ble jeg kjent med to personer som er fra Polen. Det var en hyggelig prat med dem på en stund. Så gikk vi hver sin vei. Det var en smilende sol, et glimrende vær. Likevel var det litt kaldt, følte jeg.

Det var en smilende sol, et glimrende vær. Likevel var det litt kaldt, følte jeg. Jeg nådde Kjerag på to timers og 22 minutter. Da jeg kom til den spennende bolten, regnet det. Der var det en liten kø for å ta bilde oppe på bolten.

I køen traff jeg en ung gjeng som er fra Kristiansand. Vi ble kjent med hverandre. En av dem hjalp meg til å ta noen bilder av meg da jeg gledet meg av den spennende bolten med humøret mitt. Kjeragbolten er en stor stein som har falt i en sprekk i fjellet, og klemt inn i sprekket. Kjeragbolten er kanskje naturens mirakel som er et overraskende motiv.

Utsikten over Lysefjorden er uslåelig. Man kan ikke skrive om en slik opplevelse som Kjerag. Den er for å oppleve, nyte g føle. Jeg kom tilbake ned til Øygardstølen og brukte to timers og 18 minutter. Etter at jeg fullføre turen til Kjerag kjørte jeg til Oslo. Det var en flott regnbue som plutselig dukket opp. På veien hjem var det ikke mye trafikk mens jeg bare traff fem biler i hele veien ved Haukelifjell. Jeg nådde hjem kl. 23:47.

Det var en minnerik og opplevelsesfylt tur til Preikestolen og Kjeerag som jeg vil komme til å minne resten av livet mitt. Mitt neste turmål til Åndalsnes og Romsdalseggen i løpet av neste år. Min motivasjon er at jeg vil oppleve og bli kjent med Norge

Jeg fikk en tilbakemelding på mitt Kjeragbolten-bilde.. Familien, noen av mine slektninger og kollegaer har sagt meg at det ikke var lurt å gå på bolten som er risikabelt. Mitt svar på dette spørsmålet er at livet er viktig, men det er viktigere å få en fastjobb enn mitt liv til meg.

Håper jeg kan fortsette med min eventyrlige turglede og ønsket om å være fortsatt som bidragsyter i form av en permanent arbeidstaker.

Advertisements

En flott historie om min Besseggen-glede!

Jahangir Akash: Besseggen er en fjellrygg. Den ligger inne i Vågå kommune i Oppland fylke i område Jotunheimen. Den flotte fjellryggen står mellom de to vakre vannene, Bessvatnet og Gjende. Vannene gjorde Besseggen vakrere.

Dette er det Norges mest populære turmålet. Man kan oppleve av en vakker natur, en fantastisk utsikt mot Jotunheimen gjennom denne populære turen. Jo, jeg drømte om å kunne klare å gå på turen. Nå er jeg glad i at jeg klarte å oppfylle min drøm. Turen er jeg fullført den 19. juli 2017. Det var en onsdag. Jeg vil aldri glemme dagen i resten av livet mitt.

Før jeg tenkte på å fullføre Besseggen hadde jeg spent på om tilstand til kroppen min når det gjelder å gå på en lang og krevende tur. Det var mye undersøkelse om turen på nettet som jeg måtte gjort. Så fulgte jeg værvarslinger. Samt jeg begynte å ta kontakt med både Skipper Harald Rune Øvstedal og Gjendesheim Turisthytte. På denne måten samlet jeg informasjon om overnatting, båtbruking, bilparking og om selve turen til Besseggen. I parallelt tenkte jeg å oppleve av Besseggen og hvordan jeg kunne kjøre fra Oslo til Gjendesheim og fra Gjendesheim til Oslo på en dag uten overnatting.

Det var en annen ting som jeg måtte tenkt på forhånd og avgjorde det med min lille familie. Ifølge avgjørelsen vår i familien ble sønnen med sin mamma på jobb mens jeg var ansvarlig for å passe på ham når sønnen og jeg er på ferie.

Så var jeg full forbered på å nå Besseggen psykisk. Likevel ble jeg spent på å nå drømmen min. Det var mye sommerfugl i magen min. Jeg sendte en e-post til Harald med en forespørsel om å booke en billett fra Memurubu til Gjendesheim på siste båt på onsdag. Så kom en hyggelig tilbakemelding fra Harald. «Vi tar ikke reservasjon over epost, men du kan kjøpe billett om bord. De som har forhåndskjøpt på nett har førsteprioritet, alle som er på Memurubu før kl.1755 kommer hjem til Gjendesheim. Velkommen!», svarte Harald.

Meldingen har gitt meg et klart signal var at hvis jeg kunne kommet før kl. 17:55 til Gjendebåten ved Memurubu, får jeg plass på båten å komme til Gjendesheim. Jeg ringte også til Gjendesheim Turisthytte og snakket med Trygve. Jeg fikk informasjon om parkering og overnatting. Dersom jeg ikke kunne komme tilbake til Oslo på samme dag, måtte jeg overnatte. Så ønsket jeg å booke en overnattingsmulighet hos Gjendesheim Turisthytte. Men jeg fikk opplysning om at hvis jeg kommer innen kl. 21:00 på hvilken dag som helst, kunne vært ikke noe problem å få plass.

På en ennen dag ringte jeg til Gjendesheim Turisthytte for å høre om parkeringsmulighet. Hvis man ikke overnatte på hytta kan man få lov til å parkere bilen ved hytta mens man går på Besseggen, spurte jeg? Nei, det man får ikke lov dersom man ikke overnatte på hytta, men man kan parkere bil ved Gjendesheim kiosken, fikk jeg svar fra hytta. Jeg har fått alt å vite om de praktiske ting jeg trenger før jeg tar turen til Besseggen. Så planlagt jeg å nå Besseggen.

Jeg pakket inn min tursekk. Tursekken var fylt av varmeklær, håndkle, regnklær, badebukse, ekstra sokker, sko, vannflaske, turmat. Den veide ca. åtte kilo. På tirsdag, 18.07.2017, prøvde jeg å legge meg kl. 19:30 rett etter Dagsrevyen slik at jeg kunne våknet opp tidlig på onsdagen. Jeg satt opp ringeklokke. Men ringeklokken var dessverre slått av. Det var min egen feil. Jeg ville våknet opp kl. 01:30. Men da jeg våknet opp ble det klokka 03:30. Jeg gjorde meg klar for å begynne å kjøre mot Vågå.

Det var klokka nesten 04:00. Jeg begynte å kjøre mot Gjendesheim for å oppleve en herlig tur til Besseggen over Jotunheimen. Da klokka var nærmere seg 07:30 kom jeg på Gjendesheimveien hvor noen folk var stående og stoppet bilen min. Vil du ha dagsparkering? Jeg ble spurt om. Ja, det vil jeg, svarte jeg. Da må du betale 120 kr for parkeringsavgift, sa en av dem. Jeg betalte parkeringsavgift. Så de viste meg plassen hvor jeg kunne parkere bilen. Etter at jeg parkerte bilen på en viss plass, tok jeg sekken min på ryggen. Så ville jeg få en oversikt over Besseggen om at hvilken vei kunne vært bedre å gå? Jeg spurte en parkeringsvakt om det jeg lurte på. Om et kvarter kjører båten fra Gjendesheim til Memurubu, så må du løpe hvis du vil ta båten først til Memurubu, ba vakten. De fleste tar først båten og går på Besseggen fra Memurubu, forklarte vakten. Tusen takk for opplysningene, sa jeg.

Så løp jeg mot båten. Men før jeg rakk å ta båten, kjørte båten mot Memurubu. Jeg kom inn på Gjendesheim-butikk. Der traff jeg en hyggelig medarbeider. Jeg spurte henne om hvor er veien til Besseggen å gå. Den flotte medarbeideren viste meg stien med et smil. Jeg takket henne for veivisningen.

Nå var klokka 08:00. Jeg begynte å gå. På starten av turen begynte jeg å ta bilde av naturen som kun er vakkert! Jeg ble gårdigere og grådigere på den flotte naturen mens jeg gikk oppover. Etter en stund traff jeg en belgisk familie på 4. Den hyggelige familien ble kjent med meg på en kort stund. Vi hjalp hverandre til å ta bilde av oss. Underveis kom jeg til å bli kjent med en norsk familie som er fra Lillestrøm. Det var veldig hyggelig å treffe både den belgiske familien og den norske familien.

Jeg kom til den første utfordringen å klatre. Det er en kjetting som man kan bruke å komme opp. Dette var et fint tiltak. Jeg kom opp, og veien blir det flatere og breddere. Samtidig ble det luftigere. Utsiktnene rundt fjellene ble det finere og vakrere. Selv om det var flott solvær, ble det luft oppe. Det spilte ingen rolle for meg fordi jeg hadde kledd meg på godt.

Det var vidunderlige utsikter på alle kanter over den vakre Jotunheimen.  Før jeg nådde halvparten av den hele turen, fikk jeg oppleve av den store varden på Veslfjellet. Derfra nøt jeg en sjarmerende utsikt og en fascinerende natur. Denne typer opplevelse var på alle kanter fra toppen av varden. Fra toppen kan man se den lange veien fra Gjendesheim til Beitostølen. Jeg bærte en stein til toppen av varden og lå den der på varden. Her traff jeg et ektepar. Jeg fikk et hyggelig selskap av ekteparet til den bratte nedbakken mot Bessvatnet. Så ble det første skilt som viste at halvparten av turen er fullført. Ja, jeg gikk 7 kilometer.  Nå var det tid for å spise. Jeg ble sulten. Samt kroppen min begynte å kjenne på.

Nå var jeg på Bandet. Her er det en flott plass å nyte naturen. Til høyre side er det fantastiske Bessvatnet og til venstre står det vakre Gjendevannet. Åh, hvor flotte de vannene er! Etter en lang pause, spise opp matpakken og en glede av naturopplevelsen, begynte jeg å gå videre. Så traff jeg en liten sti som er fylt av snø. Det er alltid gøy å gå på snø, og jeg er glad i dette.

Da veien er gått 10 kilometer, møtt jeg det andre skilt ved et lite vann. Jeg var fotsatt fram. Da jeg kom 12 kilometer, traff jeg det tredje skilt som er bevisst på at jeg er gått 12 kilometer. Herfra så jeg Memurubu. Føttene mine var fortsatt å gå. Klokka ble nærmere seg 14:00. Gjendebåtens skulle kjøre fra Memurubu kl. 14:50 mot Gjendesheim. Så måtte jeg løpt for å rekke båten. Da jeg gikk ned på siste delen av turen, følte jeg meg vond et av knærne mine til høre foten.

Nedover veien til Memurubu var utfordrende, og skoene sklidde mye. Veien var en blanding av små stein og grus. Jeg løp, løp og løp selv om føttene mine var slitne. Da jeg kom til Memurubu, ble klokka 14:42. Heldigvis rakk jeg båten til slutt. Det var en fantastisk båttur til Gjendesheim.

Etter at jeg kom ut av båten ved kaia på Gjendesheim, traff jeg Harald. Det var et ønse å bli kjent med den trivelige mannen. Så ønsket mitt var oppfylt. Jeg pratet med den flotte karen, og fikk lov til å ta et bilde med ham.

Til slutt kom jeg til parkeringsplassen. Jeg skiftet klærne og skoene mine. Så drakk jeg opp vannflasken min. Så begynte jeg å kjøre til hjem. Da klokka var 20.21 ankom jeg hjem.

Nå drømmer jeg om å oppleve av Preikestolen og Kjerag. Jeg skulle vært der i løpet av uke 31, derfor booket jeg overnattingsplass på Lysefjorbotn Turisthytte. Men det ville være regn i Lysefjordområdet, meldte YR. Nettopp sendte jeg derfor melding til Turisthytta om å kansellere bookingen. Håper at jeg kan nå Preikestolen og Kjerag neste sommer.

Jo, jeg må avslutte turhistorien om Besseggen. Det er jeg i tvil om at hvor mange kilometer Besseggen-turen (fra Gjendesheim til Memurubu) egentlig er? Er det Besseggen 14, 15, 16, 17 kilometer eller hva?

Besseggen er en tur som er ubeskrivelig å forklare følelsen av denne turen. Når jeg opplevde det blåe Bessvetanet og det grønne Gjendevannet, ble jeg grådig på å være litt lengre der oppe på Bandet. Det var en flott og vakker tur til Besseggen. Det er bratt, men ikke umulig å klatre på Besseggen-turen. Jeg anbefaler alle å oppleve av Besseggen som liker å gå.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

22. juli: En norsk leksjon i fred og toleranse!

Jahangir Akash : Norge består av fjorder og fjell. Den 22. juli 2011 falt en mørk skygge over landet. Denne dagen slo en bølge av blod inn over hovedstaden og den vakre Utøya.

77 mennesker har blitt drept av bombing og våpen. Det var et angrep på en hel generasjon. Samtidig var dette også et forferdelig anslag mot fred og demokrati. Alle de drepte ungdommene på Utøya var politisk bevisste og opegående mennesker. En mulig statsminister kan ha vært blant ofrene. Denne svarte dagen i juli vil alltid leve i minnet til nordmenn. De drepte unge vil aldri komme tilbake. Norge har mistet dem.

Jeg vet ikke hvordan foreldrene til disse ungdommene skal kunne klare å bære og leve med en slik smerte. Dette er den største smertefulle tragedien som har rammet nasjonen Norge siden andre verdenskrig. Det fredfulle folket i Norge er i sjokk. Fred være med disse unge sjelene som ofret livet.

Norge var ikke forberedt på det som skjedde. Landet representerer fred, menneskerettigheter, demokrati og harmoni.Norge ble ikke angrepet av en islamsk militant gruppe. Det var en 32 år gammel ungdom som utførte dette. En som forteller at han er kristen og imot et multikulturelt Europa. Folk som har lignende ekstreme meninger og holdninger må tas på alvor. De må aldri få lov til å gjenta slike udåder.

Den ekstremistiske voldsmannen har påført landet Norge stor sorg og smerte. Hvorfor? Ren ondskap vil noen svare. Måtte slike forbrytelser mot menneskeheten aldri inspirere andre til å tro at slike ugjerninger kan rettferdiggjøres. få etablert noen doktrine. Det ekstremistiske kan ikke tolereres i noen henseende, uansett om det stammer fra kristne eller muslimske eller andre gruperinger. Ingen av verdens religioner oppfordrer til ekstremisme.

Normalt vil ikke norsk politi bruke våpen mens de er i tjeneste, til tross for at det finnes krefter i ekstreme miljøer som er i stand til å ta mange liv med våpenmakt. Norge var rystet og mange forakter morderens handlinger. Men likevel følte de fleste ikke trang til hevn. I stedet kunne man se bølger av demonstrerende mennesker ute i gatene. De ignorerte regn og dårlig vær. Folkets samhold var stor i dagene etter 22. juli. De viste sin kjærlighet ved å bære roser i sine hender.

Kommunevalgkampen 2011 forløp annerledes enn tidligere år. En annen stemning enn før. Det var ingen partier som laget politisk utspil rundt hendelsene. For en flott leksjon i kultur og dannelse! Hadde dette skjedd i mitt hjemland Bangladesh, ville vi sett et helt annet bilde. Terroristen hadde blitt drept, huset hans hadde blitt brent ned og hans nærmeste familie ville blitt arrastert.

Jeg sover dårlig når jeg tenker på det som skjedde den 22. juli. Mitt hjerte er knust og har fått et dypt sår. Men ondskapens negative kraft skal ikke få ødelegge lyset vi bærer inni i oss. Vi tenner stearinlys, bærer blomster og kjenner på samholdet med hverandre. Det er stor solidaritet blant folk og alle føler vi at kjærligheten vil beseire ondskapen.

Norge vil igjen få tilbake sin strålende energi av lys av fred. ”Fred, kjærlighet og toleranse” vil bygge en ny verden hvor diskriminering, krig, fattigdom og ondskap ikke vil finne sted. Diskriminering, krig, fattigdom og ondskap vil tape mot de gode kreftene.

Dette er min drøm. Denne drømmen skal Norge vise til hele verden. Vi håper og tror at fred for menneskene en dag vil bli en realitet.

NB. Denne artikkelen er skrevet i 2011, og er publisert i min bok, «Fra Tortur Til Trygghet», kapittel 1: Norge og nordmenn.

Skøytemoro sammen med sønnen!

Jahangir Akash: Dersom man låner skøyteutstyr 8 ganger på Valle Hovin, må man betale 360 kroner. Hvis man kjøper billigst skøyteutstyr kan man bruke dem hundrevis ganger.

Her er det mitt argument for å eie egne utstyr enn å låne. Jo, naturen er gratis å nyte. Men dessverre er inngang til skøytebane eller fotballlag ikke gratis. I tillegg må man bruke penger til å kjøpe eller låne utstyr. Derfor er det viktig å jobbe, betale skatt for å være fornøyd med eget liv og egen glede til å være selvhjulpende.

Så mener jeg at «Å ikke kunne språk og uten jobb er det ingen integrering i et nytt samfunn». Dette er min påstand, men ikke et tema å skrive om her på sosialemedie. I dag vil jeg snakke med dere om min nye glede av å lære å gå på skøyte. For første gang i livet mitt var jeg på en skøytetur sammen med min sønn. Farhana ble også med oss på Valle Hovin. Det var mye vind og kaldt. Vi kjøpte skøyteutstyr til sønnen vår. Jeg lånte skøyteutstyr for meg. Så kom vi inn på skøytebanen. Det var ikke folksomt, men mange var på skøytetur ikke minst barn og ungdom.

Vi begynte å kose med skøytekunsten. Farhana startet å fotografere. Det er bare gøy og moro på skøytebanen. Da vi kom til Tromsø, lærte jeg å gå på ski sammen med min sønn. Nå lærer vi å gå på skøyte. Kanskje blir det slalåm-opplæring på neste steg dersom familiensøkomomien vil bli tilfredstillende. Min integreringsglede begynte å snu fra ski til skøyte.

Neida, jeg vil nyte både skiglede og skøytekos. Både å gå ski og skøyte er det gøy. Man bør forstå den praktiske utfordringen til en god integrering av en utlending i samfunnet.

 

Vår kamp vårt ansvar i det nye hjemlandet

Jahangir Akash: Først vil jeg si litt om Nobels fredspris. Så kommer jeg til å skrive om en nødvendig handletur. Til slutt har jeg lyst til å dele min glede av en skitur sammen med min kjæreste på samme skipar.

Tanke nr. 1: Hvert år får noen person Nobels fredspris. Antallet av å nominere for Nobels fredspris øker stadig fra hele verden. Her viser at det er 318 personer som ble nominert til Nobels fredspris i år. Det vil si at antallet på fredsaktivister i verden øker. Kanskje er det navn av statsministeren i mitt hjemland står i denne listen. Jeg vil ikke bli overrasket for det. Likevel er det mangel på freden, og folk flest leter etter den i virkeligheten! Vi opplever altfor mye krig, konflikt og flyktningkrise. Jo, jeg håper på at den ekte freden en dag vil bli realisert.

Ønske nr. 1: Vi ønsker å kjøpe ski. Farhana vil av og til bli med meg på ski i flate løyper. Det hadde vært hyggelig om jeg kunne få selskap av Farhana på ski. Men dessverre har vi ikke råd å skaffe utstyr! Vi prøver å være tålmodig og motiverer oss selv til vi begge blir arbeidstaker. Håper det ordner seg etterhvert. Sønnen vår vil lære å gå på skøyte. Han ble inspirert for skøyting av sine venner. Så må vi ordne skøytestøvler til gutten. Vi dro til handling etter frokost. Først valgte vi skøyte for sønnen. Så prøvde vi å få ski til meg og Farhana. Men det var ikke noen paselig ski ikke minst smørefrie ski. Så er det skuffende. Imidlertid er vi ikke skuffet. Vi håper på at neste gang vi kan få det vi ønsker å få.

Glede nr. 1: Vi kom til Østensjøvannet. Der måtte vi måke for å lage en skøytebane. Sønnen og sin venn skøytet. Han fikk grunnleggende opplæring av sin venn. Det var så hyggelig. Jeg har et par smøreski. Skiene hadde jeg med meg. Så prøvde min verdens beste vennine først på ski. Etterpå tok Farhana skiene av. Så var det min tur. Jeg laget eget spor på midt på det vakre Østensjøvannet. Det var en fantastisk opplevelse og et trivelig selskap.
Vi ser fram til å nyte et bedre liv. Håper gleden vår av å integrere i det nye samfunnet vil bli lyktes når vi begge to blir bidragsytere eller kunne bidra tilbake til samfunnet. Ja, dette er vår kamp og vårt ansvar for å bli godt integrert i samfunnet. Vi har vilje, erfaring, utdanning og kompetanse trenger bare mulighet for å kunne være stolt av å være permanent skattebetalere.

Mitt bokprosjekt og en herlig opplevelse av Gaustatoppen!

Jahangir Akash: Egentlig hadde jeg tenkt å ta en tur til Gaustatoppen før jeg når Norges tak og den mest spektakulære turen til Trolltunga. Men jeg nådde først Galdhøpiggen, deretter opplevde jeg Trolltunga. Så fikk jeg en stor glede av Gaustatoppen. Det var en søndag, den 11. september 2016, var jeg på toppen av Gausta-fjell.

Jeg var ikke sikker at jeg kunne nå toppen på den nevnte dagen på grunn av værforhold som var skiftende. Selv om jeg hadde en plan om jeg skulle begynne å kjøre fra Oslo mot Rjukan tidlig om morgenen, gikk det ikke an. Da jeg våknet opp kl. 04:46, så jeg ut av vinduet er at det var regnet. Så ombestemte jeg meg for å ikke dra til Rjukan nå. Jeg la meg igjen og sov. Nå våknet jeg opp igjen kl. 10:13. Det var sol og et fint vær ute. Jeg ble glad i det flotte solværet. Først spiste jeg frokost så fort jeg kan. Tursekken min var klar fra kvelden il lørdagen, den 10. september 2016.

Nå var jeg klar for en pen kjøring mot Rjukan. Så kom jeg på parkeringsplassen ved den leide leiligheten. Jeg prøvde å få bilen ut av parkeringsplassen. Men det var en stor utfordring å komme ut på grunn av gateparkering. Det var mye ut og inn med bilen ved parkeringsplassen der vi bor. Her vil jeg si at å ha parkeringsplass ved et borettslag bare er tull når man ikke kan ta ut bilen fra parkeringsplassen på en behagelig måte på grunn av en gateparkering. Heldigvis klarte jeg å la bilen ut på veien.

Imidlertid begynte jeg å kjøre. Det er fin fargerik-høststemning på begge sider av veien mens jeg kjørte. Jeg opplevde flotte dal, klare himmel, fine skog, høye fjell, fantastiske trær på veien. Så ankom jeg på parkeringsplassen ved Stavsro. Klokka var like etter 13:00.

Ja, nå er det tid å rusle mot det flotte tårnet. Mange sier at det er lett å nå Gaustatoppen fra veien mellom Rjukan og Tuddal. Dette sier også DNTs beskrivelse. Så valgte jeg samme vei for å oppleve en herlig natur fra Gaustatoppen.

På startpunktet traff jeg en familie på tre. Jeg tenkte at det var fint å ha selskap. Det var mye vind. I  begynnelsen av turen markerte jeg derfor at det ville vært veldig kald på toppen selv om det var en strålende sol oppe på en klar himmel. Familien gikk mot toppen, mens jeg måtte parkere bilen min på en lett måte at jeg kun kunne kjøre når jeg kommer tilbake.

Jeg så familien at de gikk oppover. Barnet var på ryggen av pappaen. Etter at jeg gikk ett kvarter rakk jeg familien. Så slo jeg en prat med dem. Det var hyggelig å bli kjent med den flotte familien. Familien har hytte i Rjukan-område. De ville overnatte på hytta. Så gikk fortere fordi at jeg måtte komme tilbake Oslo etter at jeg når toppen. Nå traff jeg to personer. De kommer fra Canada. Jeg fortsatt å gå oppover gjennom steiner og på en flott sikksakk sti. Man kan treffe flere NORAD-skilt på stien, og det står fine ord og sitater på skiltene.

Oj, jeg nådde allerede Gaustatoppen-Turisthytta.  Det var folksomt. Jeg var grådig å få spiste vaffel. Så kjøpte jeg en stor vaffel. Vaffelen var veldig god. Et strålende vær. Sola smilte og smilte.  Et knallfint vær. Men det var kalde vind. Jeg prøvde å gå på terrenget på bak side av tårnet. Det var forferdelig vind. Vinden ville blåse meg bort nedover. Så turte jeg ikke å gå hele terrenget, men halvparten av den lange nesen. Det var en flott og herlig opplevelse.

Selvfølgelig er det et vakkert og vidunderlig utsiktspunkt kan man nyte fra Gaustatoppen. Det er også en beskrivelse finner man om at man kan oppleve en 1/6 av Norges areal herfra. Det var en unik opplevelse av en fantastisk natur.

Ja, jeg har lyst til å gi en bok om mine herlige naturopplevelse i Norge. I de siste fem årene har jeg opplevd de flotte fjellturer i landet. Så vil jeg bruke de fine topptur-bilder som jeg har tatt på de herlige turer i boka mi. Aller viktigste er for å få takk i å gi ut boka mi er å finne et forlag og en partner som kan gå gjennom mine turbeskrivelser for å rette språklige feil. Håper noen kan hjelpe meg til å belyse bokprosjektet mitt.

Jeg kom tilbake på parkeringsplassen like før kl. 18:00. Neste år vil jeg nå både Preikestolen og Kjerag. Selvfølgelig kommer jeg til å nå mange andre turer også. Jeg har lyst til å oppleve det flotte lille Norge i løpet av de kommende årene.

Imidlertid var jeg heldig at jeg opplevde en vakker naturopplevelse da jeg har vært på tur både på Galdhøpiggen, Trolltunga og Gaustatoppen mens det var et strålende solvær på alle de tre turene.

 

Et Trolltunga-eventyr og min jobbjakt!

Jahangir Akash : Etter at jeg nådde den høyeste fjelltoppen , Galdhøpiggen, begynte jeg å tenke på å nå en topp som er fylt av spektakulære utsikt. Ja, jeg snakker om Trolltunga. Så vil jeg dele med dere mine opplevelser av Trolltunga-turen.

Jeg hørte om Trolltunga første gang i 2012. Det var i august i år, en av mine kolleger har lagt ut et bilde fra Trolltunga på Facebook. Så ble jeg nysgjerrig om Trolltunga. Inne i sinnet mitt begynte å danse en følelse av å nå en glede av det spennende turen. Så bestemte jeg meg for å nå toppen av den lange turen. Det er langt fra Oso til Odda. Jeg må kjøre minst 5 timer. Man bør også ta overnatting. Og selvfølgelig blir det fint om man tar Trolltunga-turen i et godt vær. Derfor lettet jeg etter værvarsling. Det var fint at jeg fant en søndag som meldte at det ville vært fint vær med en strålende sol.

Jeg kjørte fra Oslo til Odda på lørdag, den 3. september 2016. Da jeg kjørte forbi Haukeligrend, begynte å regne. Det var kraftig regn og vind da jeg kom til Røldal. Men jeg ankom til Odda i trygt. Så ble det overnatting på et student hus. Jeg prøvde å booke rom ved Trolltunga, men jeg fikk ikke ledig plass. Det var flott at jeg fikk å sove på et student hus i Sentrum av Odda.

Odda er en vakker by. Området er en perfekt plass for ferie. Det er en fascinerende natur rundt den flotte byen. Da jeg prøvde å booke en overnattingsplass på et studenthus, ble jeg overrasket at resepsjons-jente snakker på engelsk. Jeg ba jenten om jeg kunne snakke norsk med henne. Jenten sa at jeg må snakke på engelsk med dem. Det måtte jeg gjøre. Imidlertid driver jeg ikke en språkpolitikk selv om jeg foretrekker å snakke på norsk, mens min motivasjon er å bli flink til norsk. Imidlertid ble jeg glad for at jeg kunne booke en seng å overnatte. Det var tre senger på et lite rom. Jeg fikk en enkelt seng.

Det var en student som fikk sove i en køyeseng. På studenthuset er det en fantastisk mulighet å lage mat. Jeg varmet opp en pizza. Det var nok å bli mett. Jeg spiste ikke opp hele pizzaen. Før jeg la meg, ba meg min romkamerat og en jente om de kunne blitt sittende i bilen min til Skjeggedal. Selvfølgelig blir det hyggelig og det er plass på bilen for fire personer til, sa jeg. Så gikk jeg i seng. Men jeg var spent på turen til Trolltunga. I tillegg hostet turkameraten. Ut av vinduet var det også en flott natur som var blanding av tåke, mørk, lys, fjord og fjell. Derfor kunne jeg ikke sove. Likevel prøvde jeg å sove, kanskje lukket øynene mine etter kl. 00:00. Jeg våknet opp kl. 04:34. 

Da var klokka 05:34 på søndag, den 4. september 2016 begynte jeg å kjøre fra Odda til Trolltunga. Det var to personer som var med meg. Veien fra Odda til Trolltunga er så smalt. Det var mørkt. Hvis en bil kommer mot deg, blir det en stor utfordring å passere hverandre. Heldigvis møtte jeg ingen utfordring. Jeg kjørte  fra Odda til Skjeggedal gjennom Røldalsvegen, Tyssedalsvegen. Det var ca. 18 km. Så kom vi til parkeringsplassen på Skjeggedal der Mågelibanen starter.  Jeg parkerte jeg bilen på parkeringsplassen ved startpunktet av turen til Trolltunga.

Det ble rundt 06:00. Så begynte jeg å rusle ved å trappe opp. Jeg planla godt om å starte tidlig og komme ned før det blir mørkt. Jeg hadde ikke mulighet til å betale parkeringsavgift på kr. 200 på grunn av å ikke ha system. Så måtte jeg skrive en lapp på bilen at når jeg kom tilbake ville jeg betale parkeringsavgiften. Jeg og mine to bilkamerater begynte å rusle mot Trolltunga. 

Det var mørkt. Mange brukte hodelykt, men jeg ikke gjorde det. Kanskje var dette dum! Men jeg har aldri brukt enten kompass, kart eller GPS mens jeg går på tur uansett lang eller kort, fjell eller marka.  Denne gangen brukte jeg ikke også kart, kompass heller hodelykt. Da jeg tok foten min på første trappa, forsto jeg at det blir krevende å gå opp gjennom trappene. Det er bratt, vanskelighet og en dramatisk stigning på ca. 450 meter.  Jeg tror at første delen av hele turen til Trolltunga er det vanskeligste delen av turen. Trappene var våte, og det var mye gjørme. Så ble trappene glatt også. Det er en flott markert sti. Ingen kan gå på feil vei dersom man bare følger T-markeringer.  

En av mine bilkameratene gikk opp som strøm, men den andre var bak meg. Jeg brukte god tid til å gå opp gjennom trappene. Det er også tau på trappene som henger mellom trærne som man kan bruke for å ikke falle ned.  Dette er et fint initiativ. Jeg hadde en Røldal-tursekk på ryggen min hvor jeg brakte varme klær, en vannflaske, frukter, bolle og med mer. 

Da jeg steget opp, ble lyset opp ved soloppgangen. Solen gjorde fjellene vakre og penere. Det var flotte tåke over Vetlavatnet i Skjeggedal. Da jeg gikk opp, ble dalen og vannet vakre og vakre. Samtidig begynte jeg å glemme den vanskeligheten på det første kilometer veien mot oppover gjennom trappene. Nå begynte å gå forbi mange av andre. På tredje kilometer traff jeg en mann. Vi hilste på på hverandre og ble kjent med hverandre. Det var en trivelig Terje som er fra Bergen. Vi begge er samme aldersgruppe. Det var hyggelig å treffe Terje.

Vi gikk og gikk, samt sola begynte å lyse opp. Vi kom til et nydelig vann. Fra himmelen reflekterte sol oppe på vannet. Dette gjorde omgivelsene penere. Føttene våre stode på stein på stein. Føttene våre stode og hoppet fra stein til stein. Vi gikk gjennom den flotte dalen. Det var fantastisk kupert terreng sti som er godt markert. Det var flotte tåke over dalen. De stående tåkene gjorde dalen og vakre. Været var ikke skiftende, men glitrende bra. Jeg har sett mange forskjellige og kanskje veldig gammelt steiner da vi passerte en «stein-elv». Steinene er fargerik. Dette område er kanskje perfekt plass for geologisk forsking.

Vi var fremme på siste delen av turen mot oppover. Det var flere lille fosser ved fjellveggen til venstre side mot toppen av Trolltunga. Herfra kan man se på et annet og flott vann. Hvis man vil kan man bade her på vannet. Så så jeg et skilt. Skiltet viser retning mot Reinaskorsbu. Men vi tok retning mot toppen av vårt turmål. Ja, vi nådde målet. Nå var vi oppe på Trolltunga. Først gikk turkameraten helt på hjørne av tunga. Jeg tok noen bilder av ham. Så var det min tur å vise en modighet. Jeg prøvde å løpe mot tunga. Så ble jeg fotografert. Vi nøt Trolltunga-glede.

Det var en strålende og smilende sol. Vi satt ned på stein. Så spiste vi matpakke.  Jeg hadde to boller med meg. Det var også banan. Jeg ga en bolle til kompisen. Kompisen ga meg en vannflaske. Vi spiste og nøt en spetakulær utsikt på alle kanter fra Trolltunga. Det er en vidunderlig og vakker utsikt mot Folgefonna og Hardangerfjorden fra den spektakulære plassen.

Selv om jeg ikke ville forlate Trolltunga, begynte vi å gå ned mot startpunktet. Det var mye folk på vei til toppen. Da vi passerte en redningshytte, begynte mitt sinn å bli grådig på å ta et kjapt bad mens kroppen min ble varmt. Først foreslått jeg kameraten om at han ville ta et bad sammen med meg? Nei, jeg ville ikke bade nå men jeg kunne vente på deg til du badet, sa kameraten. Kompisen ønsket å ta en kort pause. Så ble det en fin kombinasjon av kameratens pause og mitt bad.  Jeg trodde at vannet ikke ble så kaldt, fordi det var en varm sol som skinte og skinte oppe på hodet. Så hoppet jeg i vannet. Nei, det var veldig kaldt. Derfor måtte jeg ta badet på få minutter. Jeg kom opp, og solte meg litt. Kameraten min var utrolig tålmodig, mens jeg badet og solte meg. Han ventet på meg til jeg var klar å fullføre turen nedover. Selv om det var kaldt, ble jeg fornøyd med badet mitt i det kalde fjellvannet.

Det var folksomt på veien til og fra Trolltunga. Jeg tror at de fleste turgåere som vi traff på den lange men fine turen overnattet på fjell ved telting. Det er ikke lov å telte inne i de rødmerkete områder. Likevel opplevde vi at noen teltet da vi var på vei til Trolltunga tidlig om morgenen.

Dette er en av de mest spektakulære fjellformasjonene i landet. Toppen er på 1100 m.o.h., og 700 meter over Ringedalsvatnet. Trolltunga-turen er lang, ikke slitsomt men fylt av kjærlighet og variert opplevelse av en herlig natur!

Siste delen av turen mot nedover og første delen av turen mot oppover Til Trolltunga er det hardeste  del av Trolltunga-eventyret mitt, opplevde jeg. Det spiller ingen rolle for meg at turen er krevende, langt eller hardt å ta, men viktig for meg er at jeg klarte å få opplevelse av en fabelaktig tur til Trolltunga.

Da jeg kom tilbake til samme plass etter en vakker opplevelse av den herlige norske naturen i det flotte solværet, var kl. 14:51. Skoene mine ble malt av gjørme. Så vasket jeg dem. Deretter prøvde jeg å betale parkeringsavgiften. Men det var ikke mulig på grunn av at kjoksen ikke var åpent. Så oppdaget jeg en lapp på vinduet av bilen hvor står en kontonummer for å betale parkeringsavgiften. Så begynte jeg å kjøre tilbake hjem. Da jeg ankom til Oslo, ble det kl. 21:32.

Jeg brukte ca. 9 timer på den trivelige turen inkludert alt blant annet fotografering, bading, pause, drikking, spising og selvfølgelig prating med nordmenn. Ingen kan bli misfornøyd med en slik tur. Jeg er utrolig fornøyd med den minnerike turen.  Jeg vil gi ut en bok om mine flotte naturopplevelser i det nye hjemlandet mitt.

Dagen etter jeg kom hjem overførte jeg parkeringsavgiften på 200 kr. Jeg vil aldri komme til å glemme den Trolltunga-gleden heller ikke turen til Galdhøpiggen. Tusen hjertelig takk, Terje både for et trivelig selskap og å bli kjent med deg.

Jeg gleder meg til å nå Preikestolen og Kjerag i 2017. Håper jeg får en fast-stilling før jeg når Kjerag og Preikestolen!