RSS Feed

Nådde Galdhøpiggen/Norges tak: Min jobbjakt og naturglede!


Jahangir Akash : Da jeg kom til Norge (Tromsø) i mai 2011, ble jeg inspirert av Det norske natur om å begynne å nyte den.  Naturen er helt gratis. Jeg besteget mange flotte fjelltopper blant annet Tromsdalstinden, Store Blåmann, Den sovende soldat, Nonstinden, Skamtinden, Styrmannstinden, Gorzelvtinden, Vågtinden, Gråtinden, Buren. Denne gleden min har fått oppmerksomhet av medier. Så ble mine fjellturer omtalt flere ganger både i avis og fjernsyn. Jeg føler meg litt sjenerthet når en lokalavis satt opp en tittel «Toppturkongen fra Bangladesh», fordi jeg ikke er flink til å bestige. Tusenvis nordmenn går på lengre og vanskeligere fjellturer enn meg. Å gå på tur i fjell er kanskje genetisk og en god tradisjon og kultur av nordmenn. Jeg har tenkt at den kan jeg arve som ikke koster så mye. Man trenger bare gode turutstyr, klær, ryggsekk og å vise hensyn til været og naturen. Så får man en glede som man ikke kan kjøpe på butikk. Samtidig kan man bli frisk. Derfor valgte jeg å gå på tur til fjells.

Dag for dag blir jeg hengt meg til å nyte den vakre norske naturen ved å gå på tur til fjells eller ut i naturen i allslags vær. Jeg fortsetter å bruke den norske naturen for å integrere meg i samfunnet, mens jeg mener at naturen er en arena hvor man får mulighet til å treffe nye mennesker ikke minst nordmenn. Nordmenn er hyggeligste når de er på tur i naturen.  Samt man får en god følelse både fysisk og psykisk når man går ut på tur. Ut i naturen får jeg en følelse av inkludering og felleskap i samfunnet, fysisk bevegelse og psykisk glede.

Nettopp har jeg nådd Norges tak. Det var en fantastisk opplevelse av den høyeste fjelltoppen i Norge. I dag vil jeg dele min følelse med dere om den flotte turen til Galdhøpiggen. Jeg var spent på å nå den toppen etter at jeg planla å ta den spennende turen. Dette er et fjell som er Nord-Europas høyeste fjell.

Jeg har spurt flere om hvordan det å være gått på den turen til Galdhøpiggen  for å få inspirasjon. Det var ifjor. Jeg flyttet fra Tromsø til Oslo. Etter at jeg flyttet hit tenkte jeg å nå Galdhøpiggen. Jeg er glad i å gå på tur. Selv om jeg aldri vært på tur da jeg vokste opp i mitt hjemland. Men etter at jeg flyttet til Norge begynte jeg å bli vant til å komme ut i naturen. Jeg er blitt kjent med det flotte naturen i Norge da jeg bodde i Tromsø. Så begynte jeg å orientere meg i og rundt Oslo ikke minst i Oslomarka etter at jeg flyttet til den hovedstaden den 1. januar 2015.

Det er alltid lærerik å møte nordmenn i forbindelse med å lære norsk og å bli kjent med norsk kultur og tradisjon mens jeg vokste opp i en annen kultur og tradisjon. Motivasjonen min er å få en god integrering i Det norske samfunn. Det er bare en tanke i hodet mitt er å integrere, få jobb og nyte naturen. Når man er selvhjulpende, føler man seg en stolthet av sin egen inntekt, sitt arbeid og bidrag, mener jeg. Ja, jeg tenker på den måte. Så har jeg prøvd å se på alle muligheter som kommer foran meg. Derfor prøvde jeg få skaffe en jobb både i Tromsø og nå i Oslo. Når man har høyere utdanning, to mastergrader (i journalistikk og filosofi) fra et fremmed land ikke minst fra Asia eller Afrika, spiller det ingen rolle her i landet uansett utdanningene er godkjent eller ikke hvis man ikke har relevant utdanning og arbeidserfaring her i landet ikke der du kommer fra. Dette er min oppfatning. Kanskje er den en feil forståelse.

Papirdokumentasjon er kanskje viktigere enn praktiske og mangfoldige livserfaringer for å få en jobb ikke minst en fastjobb. Det er mye diskusjoner i samfunnet om arbeid, ledighet og velferdsgoder. Ja, noen vil si at det er umulig å få en jobb for en fremmed person. Nei, det er mulig å få jobb, men det tar tid, fordi samfunnet vil teste en fremmede og vil lære personen opp om arbeidsliv og kultur her i landet. Det er fint, tror jeg. Det er kanskje greit å gi arbeidstrening en analfabetisk i noen måneder. Men  jeg er i tvil om at en som har høyere utdanning, trenger den personen et halvannet år eller ni måneders arbeidstrening på noen oppgaver som et barn kan fullføre? Er det likestilling, rettferdig?

Da jeg bodde i Tromsø, ble jeg bedt om at jeg kunne bli en renholder! Jo, alle arbeidsoppgaver er like verdifulle. Likevel ville jeg ikke jobbe som vasker. Jeg har prøvd å skaffe en jobb hos alle store arbeidsgivere i Tromsø blant annet Tromsø kommune, UiT, Tromsprodukt. Uansett lyktes ikke min jobbjakt. Så måtte jeg flytte oppefra til nede her. Jeg vil aldri gi opp. Det er kanskje lurt å ikke gi opp, ikke sant? Så jakter jeg ennå etter en faststilling. Det er aller viktigste for oss på tre i familien min. Dersom det er umulig å få faststilling, vil jeg gjerne ta et masterstudium enten i organisasjon, ledelse og arbeid, sosionom eller statsvitenskap. Jeg håper og krysser fingrene mine er at ønsket mitt vil bli lyktes.

Da jeg letet etter en jobb, har jeg søkt på ulike stillinger blant annet en stilling som turkonsulent hos en bedrift. Jeg ble innkalt til intervju. Selv om jeg ikke fikk tilbud om stillingen, ble jeg bedt om å være frivillig som ledsager for de nære turer i marka. Tror du det at dette høres interessant ut? Denne morsomme historien er nå blitt en del av mitt nye liv her i Oslo. Hver gang minner jeg om denne historien når jeg søker på en ny stilling.

Likevel må man være tålmodig å få en jobb, mener jeg. Jeg vil ikke skrive om dette her. Det er viktig for meg er at jeg har det bra. Temaet mitt er ikke om samfunn eller min jobbsøking men naturopplevelse. Så må jeg snu fra upassende til relevant tema. Ja, jeg nøt den gledelige toppen av Galdhøpiggen som er høyeste punkt av dette landet hvorfra jeg har fått en vakker opplevelse av flotte utsikt.

Den 14. august 2016 er nå en historie i mitt liv. Jeg nådde Galdhøpiggen på denne dagen. Før å ta den flotte turen, ble jeg spent på om å nå toppen. Etter at jeg flyttet Oslo, tenkte jeg på om å ta denne turen. Det var det eneste utfordring jeg har hatt at jeg ikke ville ta turen uten å ha selskap av noen. Så måtte jeg snakke med flere jeg kjenner om å få selskap av dem på en tur til Galdhøpiggen.

På en dag snakket jeg med en av mine kollegaer på jobb om det. Det var i juli. Kollegaen var glad for forslaget mitt. Så ønsket kollegaen min å bli med meg på turen. Det er ikke bare kollegaen, men kjæresten og en venn til kollegaen ville ble med på tur til Norges tak. Det var på fire personer i laget vårt. Vi begynte å snakke sammen på Facebook for å planla om hvordan kunne vi ta turen. Jeg ville ta turen så fort som mulig. Så foreslo jeg noen datoer, som ikke passet med de andre i laget. Samtidig begynte vi å booke rom til  overnatting for fire personer. Jeg gjorde det på Juvasshytta. Det var min drøm å overnatte på den flotte hytta. Men min kollega booket på en annen plass. Det var på Spiterstulen. Jeg måtte kansellere booking på Juvasshytta.

Jeg ble spent på å få oppleve en vakker utsikt over Jotunheimen. Etter at vi bestemte for å kjøre til Spiterstulen for å ta overnatting, kunne jeg ikke sove på natt før vi fullførte turen til Galdhøpiggen. Det en vare eneste tanke inne på hodet mitt var å nå Norges tak. Ifølge planen vår kjørte jeg hjemmefra til parkeringsplassen ved Bøler senter. Der kom min Kollega og sin kjæreste. Det var den 13. august 2016. Rett etter kl. 11:00 begynte jeg å kjøre mot Sentrum. Vi måtte ta inn en person til som er venn til kollegaen min. Personen ventet på oss på hovedveien i byen ved Operahuset. Så bilhjulene rullet fram mot Jotunheimen. En av kompisene ba meg om å kjøre litt. Men jeg turte ikke å sitte på sidesete ved en annen sjåfør.

Vi tok en pause på Lillehammer. Vi satte på en 4-persons benk og spiste i Olympiaparken. Den var en flott park. Vi kom til Lom. GPS-en på bilen ble stoppet da vi kom på Visdalsvegen. Her er det utfordrende å finne veien videre. Det var ingen mobildekning. Det begynte nå å regne. Kompisene ba meg om å fortsette å kjøre. Jeg fulgte etter en grusvei som er smal. Begge sider av den smale veien er det skog. Vi dro opp. Naturen ble vakre og vakre. Veien ble våt og glatt. Utsende av bilen ble endret på grunn av regn og gjørme.  Det var en fantastisk opplevelse av fjord, dal, skog, elv, fjell, himmel. Samt fikk vi en flott opplevelse av  en nydelig solnedgang. Sola ble bort gjennom fjell. Det var tåke og overskyer også. Åh, en deilig opplevelse! Veien til Spiterstulen ved den flotte elven er kun fantastisk. Jeg ble ikke sliten mens jeg kjørte fra Oslo til Spiterstulen. Jeg liker å kjøre bil på de norske veier. Derfor blir jeg kanskje aldri lei av å kjøre bil. Endelig traff vi Spiterstulen. Vi parkerte bilen ved elven mot Galdhøpiggen.

Alle vi gikk inn i resepsjon. Der ble vi ønsket velkommen av en hyggelig kvinne. Vi fikk rom nr. 61. Det var et lite rom. Inne på rommet er det to køyesenger. Jeg fikk ikke sjanse å velge seng ved vindu. Men jeg var fornøyd med den jeg fikk. Jeg hadde et alternativt valg å sove enten oppe eller nede på en køyeseng. Ja, jeg valgte å sove nederste seng. Det var en fantastisk stemning, og jeg var spent på å overnatte på en historisk hytte.

Det var ingen mobildekning og internett. Så flott at vi var borte fra «den såkalte digitale og usosiale verden». Dersom man betaler ekstra får man bruke internett og bruke mobiltelefon. Denne muligheten kan man benytte bare i resepsjon. Så orket jeg ikke å kjøpe internett. Men jeg måtte betale 5 kroner for en telefonring til familien min som ventet på den ringen fra meg. Dagen ble sluttet. Det ble mørkere og mørkere.

Før vi spiste middag, gikk vi rundt hytta. Det var en fantastisk kveld. Kvelden ble fargerik.  Beliggenhetene rundt den historiske hytta er bare vakker. Vi gikk litt oppover mot Galdhøpiggen. Det var noen som kom tilbake fra toppen av det høyeste fjellet i landet. Jeg stoppet to menn og noen kvinner for å høre på dem om den turen. Ønsket mitt var å få en inspirasjon til å nå toppen. En gjeng traff jeg som måtte komme tilbake fra nærheten av toppen på grunn av snø og tåke. En kvinne som så ut en profesjonell turgåere. Den hyggelige kvinnen brukte åtte timer tur-retur til og fra Galdhøpiggen.

Vi kom tilbake til hytta og gikk ned på kafeen. Vi spiste middag. Det var gode mat. Vi kom på rommet. Så var det å sove godt. Ja, jeg prøvde å sove. Men det var ikke lett å sove på en hytte ligger på et område som er spennende. Jeg tenkte at jeg nå bodde ut av verden. Det var flott lyd av den vakre elven og de flotte bekker som fører fra fjell ved hytta. Rundt hytta er det bare fjell. Spiterstulen ligger i den flotte dalen. Da jeg våknet på natt var kl. 02:47. Etterpå fikk jeg ikke sove.

Tidlig om morgenen begynte vi å kjøre mot Juvasshytta. Først opplevde vi en flokk av reinsdyr på veien fra Spiterstulen i dalen. Etterpå ønsket vi velkommen av en flott flokk av kyr. Jeg måtte stoppe tre ganger på grunn av den vakre flokken som ønsket velkommen oss. Det var flotte dal, fine fjell og fantastiske skog på veien fra Spiterstulen til Juvasshytta. Da vi begynte å kjøre opp, ble jeg redd for at bilen ikke kan rulle med sitt vanlig tempo. Veien ble lengre og lengre! Når vi kjører mot «Himmelen», og når vi så nedover, følelsen var helt annerledes. Ja, vi kom til Juvasshytta. Det var et vakkert og flott område.

Juvasshytta ligger oppe i fjellområde. Da vi ankom på Juvasshytta, ble kl. rundt 09:00. Vi fikk opplysning om at guidet tur skal starte på kl. 10:15. Det var blåse. Vi kjøpte billett. Jeg ville kjøpe en Galdhøpiggen T-sjørte før jeg nå den spennende oppen av Galdhøpiggen. Men jeg fikk ikke gjøre det fordi butikk-folk sier at man først må nå toppen, så kan man få kjøpe det. Imidlertid startet turen kl. 10:15. Første delen av turen var det steinvei. Det var lite snø. Så kom den Styggebrean. Her fikk vi en pause. Etter en stund pause bindet vi oss inn i tau. Det er den morsomme delen av hele turen, synes jeg.

Jeg ønsket å ta turen til Galdhøpiggen fra Spiterstulen. Men de tre andre kompisene ønsket å ta turen fra Juvasshytta. Jeg ble glad for denne bestemmelsen. Så passerte vi hele breen. Vi fikk en annen pause. Her gikk vi av tau-binding. Det var nå eget ansvar. Nå var det en skikkelig bratt som er farlig på en måte dersom man glipper ned. Så langt man er forsiktig, går det fint. Underveis prøvde jeg å motivere noen barn til å gå fram mens barna ble slitne. Siste delen av turen er den tøffeste delen av hele turen, mener jeg. Da jeg rørte Norges tak, begynte beina mine å krampe. Men det gikk bra etter noen stunder.

Det var folksomt på toppen av Galdhøpiggen. Været var strålende. Sola skinte og skinte. Han stoppet ikke å smile. Så fikk vi en herlig naturopplevelse på toppen av Norges tak. Jeg kjøpte en brus på kiosken ved Galdhøpiggen. Da vi kom ned skled vi. Det var moro. Så kom vi igjen til å bli bundet oss inn i tau. Etter at vi passerte breen gikk vi ned til startpunktet på vår egne måte.  Da jeg kom ned på Juvasshytta, ble kl. 15:29. Så fikk jeg kjøpe en T-skjørte på Juvasshytta. Jeg måtte vente på Juvasshytta ca. en time på mine kompiser. Etter at de fullførte turen, begynte jeg å kjøre tilbake til Oslo. Da vi kom til Gardermoen, begynte å regne. Det var et kraftig regn. Jeg opplevde et fantastisk landskap, et vakkert utsyn, en vidunderlig natur og en flott smak av Jotunheimen. Denne turen er blitt en historie i mitt nye liv. Sikkert kommer jeg til å minne om den fabelaktige opplevelsen av Galdhøpiggen. Jeg er glad i Det norske natur.

Galdhøpiggen Galdhøpiggen-2 Galdhøpiggen-3 Galdhøpiggen-4 Galdhøpiggen-5 Galdhøpiggen-6 Galdhøpiggen-7 Galdhøpiggen-8 Galdhøpiggen-9 Spiterstulen

 

 

 

 

 

Advertisements

About Det nye livet

Jahangir Akash er en humanist, sosial, positiv, optimist, og respekterer for alle troer unntak ekstremisme. Faglige bakgrunn er innen journalistikk og filosofi med fokus på sosiologi og psykologi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: