RSS Feed

Barneoppdragelsen


19062013112

Av Jahangir Akash

Først vil jeg fortelle litt om barneoppdragelse i mitt hjemland. Etterpå skal jeg si noe om hvordan det er å oppdra barn i mitt nye hjemland, Norge. Samtidig vil jeg prøve å sammenlikne barneoppdragelsen i Bangladesh og Norge.

I alle samfunn oppdras barna av sine foreldre. Barneoppdragelsen mål er at barna skal få et godt liv i framtida. Barna må få vite og forstå hva som er rett og galt. De skal gjennom oppdragelsen få kjennskap til sin kultur og tradisjon. I ulike familier og ulike kulturer velger man forskjellige veier for å nå disse målene. Derfor kan barneoppdragelse være forskjell fra kultur til kultur eller fra samfunn til samfunn.

Bangladesh er ikke et velferdsland. Man har mange problemer. For eksempel er diskriminering, naturkatastrofer, korrupsjon, kriminalitet, fattigdom vanlig i hjemlandet mitt. Det er stor forskjell mellom rik og fattig. Dessuten er det i følge Redd Barna 61.3 million barn i Bangladesh som er under 18 år.

Jeg synes at det er veldig viktig å føre barna inn på en riktig vei. Dette skjer først og fremst gjennom oppdragelse. Det finnes mange lover som skal beskytte barna. Men likevel, og selv om det er forbudt, så er det ganske vanlig å slå barna som en del av oppdragelsen. Barnearbeid er heller ikke lovlig, men forekommer for det. Barneekteskap og tvangsekteskap er også forbudt i Bangladesh, men også det skjer.

I Bangladesh er det vanlig at barna sover på samme rom som sineforeldre. Når barna blir seks-sju år får de egne rom. Fra 10-12 års-alderen sover jentene og guttene i forskjellige rom. Men alt dette det kommer an på økonomiske forhold. Er man fattig, må barna sove på samme rom som de andre i familien.

Det er ikke likestilling mellom jenter og gutter i Bangladesh. Gutter har mer frihet. Jenter kan ikke gå ut alene, spesielt når det har blitt kveld. Men gutter får lov til det. De fleste foreldrene liker ikke at jenter har guttevenner. Og de bestemmer også når barna skal gifte seg, og med hvem. Men dette er noe som holder på og forandres. Har man fått seg en utdannelse, kan man selv bestemme hvem man skal gifte seg med

En del mødre ammer barna til de er fem-seks år gamle. Det som er alminnelig er at barna blir ammet til de er ett og et halvt år. De fleste mødrene er hjemværende. Men noen mødre jobber også. I mange familier har man hushjelp. Kanskje dette er en tradisjon man arvet far det britiske kolonistyret? Det tidligere indiske subkontinentet ble jo tidligere styrt av den britiske regjeringen.

Det er forbudt å drikke alkohol. Og barna skal selvfølgelig ikke gjøre det. Det er ikke forbudt ved lov, men det er uvanlig å røyke. Noen barn røyker i hemmelighet. Selv om Bangladesh ikke er som Afghanistan eller Pakistan, så skal aldri barn se på sine foreldre eller lærere, når de snakker med dem. Gjør de det, viser de ikke respekt overfor eldre personer. Og hvis det kommer en eldre person inn på bussen, skal barn straks reise seg å gi plassen til denne personen.

Barn skal være veloppdragne, vise ansvar, være lydig, ha en religiøs tro, være fantasifulle, være sparsommelig og hardtarbeidende. Det er ikke så viktig at barna er selvstendige og tolerante i det bengalske samfunnet. Det er forbudt med fysisk straff på skolen. Men det skjer likevel. Videre er det også uvanlig at gutter og jenter klemmer hverandre.

En del foreldre gir barna sine lommepenger. Men beløpet kommer an på hvor god økonomi foreldrene har. Barna står opp klokka seks, sju og legger seg i åtte, ni-tida. Foreldrene kler på barna til de blir sju år gamle. I Bangladesh kan barna få lov til å spise sukkertøy som de vil. Men samtidig må foreldrene kontrollere dette forbruket fordi sukkertøy kan gjøre at barna får dårlig tannhelse. Barna ser på tv nesten to til tre timer hver dag. Noen foreldre husker ikke bestandig hvor mye penger de har liggende og da skjer det at med del barn stjeler fra sine foreldre. Barna ønsker ofte å kjøpe nye klær og sko. Men de fleste foreldrene har ikke råd til det. Barna som har velstående foreldre får kjøpe så ofte de vil.

I Bangladesh er ikke normalt at barn har tatoveringer på kroppen. Men noen tar det fordi er så moderne. Det er vanlig ar barna hjelper foreldrene med husarbeid. Når en familie skal ta en avgjørelse tar ikke foreldrene barna med på råd. Barna må bare gjøre det som foreldrene har bestemt.

I Norge er mye helt motsatt av Bangladesh når det gjelder oppdragelse av barn. Her Barna i Norge har mye frihet. De blir selvstendige og føler ansvar for landet sitt. Det er dessuten likestilling mellom jenter og gutter. I Bangladesh skal barna være veloppdragne, være tolerant, ha fantasi og være lydig mot de eldre. I Norge eksisterer ikke barnearbeid og barna trenger ikke å jobbe hardt når det blir satt til en oppgave. Det er heller ikke viktig at barna skal ha en religiøs tro. Og fra barna er veldig små har de sine egne soverom.

Barna skal være kreative. De skal legge seg mellom klokka sju til ni. Barna bør heller ikke se på tv mer enn to timer pr dag. Samarbeid og fritidsaktiviteter er vanlig i Norge. Barna er med på det. Norge er et jeg-kultur samfunn. Barna kan tas med på råd i norske familier. Og barna tillates å gjøre feil, og dermed lærer de også av feilene de begår. I Norge er det dessuten strengt forbudt ved lov til å slå barn.

Ingen er perfekt. Så derfor synes jeg at noen ting er positivt og noe er negativt ved barneoppdragelse både i Norge og i Bangladesh. Jeg mener at barna skal være selvstendige, veloppdragne, tolerante, fantasifulle og lydige. Dette er viktige prinsipper i barneoppdragelse, synes jeg. Å arbeide hardt og å ha en religiøs tro er etter min mening ikke så viktig. Å være selvstendig er derimot veldig positivt. Jeg har samtidig tro på at barn skal være litt disiplinerte, for uten disiplin kan barna komme inn på en feil vei. Men jeg mener også at fysisk avstraffelse av barna er veldig negativt. Fysisk straff og hardt arbeid kan bryte ned den kreative veksten til barna. De kan bli redd og engstelige. Derfor bør vi kombinere og samle de positive ting fra Bangladesh og Norge når det gjelder oppdragelse av våre barn. Bildet fra Google

Advertisements

About Mitt nye liv

Jahangir Akash er en humanist, sosial, positiv, optimist, og respekterer for alle troer unntak ekstremisme. Faglige bakgrunn er innen journalistikk og filosofi med fokus på sosiologi og psykologi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: