RSS Feed

«Min hverdags glede og evig stolthet»

JAHANGIR AKASH: Nå kan jeg oppleve av soloppgang, solnedgang, fullmåne, klar og blå himmel, magisk og fargerik natur rett ut av vinduet💚💙💜❤️🇳🇴 Det er så koselig å bo i Midt-Telemark. Etter at jeg fullførte saksbehandlingskurset begynte jeg å jobbe med mennesker. Først var jeg praktikant. Så ble jeg ansatt. Det var engasjement etter engasjement.

Mitt første engasjement var to og et halvt år i sammenheng som ikke førte til en varig tilknyting til arbeidsliv. Jeg ga ikke opp. Etter det første engasjementet mitt i Oslo kommune ble det et gap på 7 uker. Deretter ble det igjen mulighet for å være engasjement. Også fikk jeg en kort pause i arbeidslivet. Denne pausen var ikke mitt behov men arbeidsgiveren ville bytte ut av meg til å få en ny som trenger opplæring! Jeg mistet ikke motet mitt. Etter cirka fire år å være engasjementsarbeidstaker i Oslo kommune ble jeg arbeidsledig.

Da jeg jobbet med mennesker på vegne av Oslo kommune ville jeg jobbe med KVP, introdeltakere, ungdom og saksbehandling, fikk jeg ikke realisere drømmen min, men ble jeg helt arbeidsledig. Jeg vet «mange ukompetente» ble fast på grunn av kjennskap eller en annen tilknyting til! Jeg klager ikke på det fordi jeg vet hvilken motivasjon, energi og erfaring jeg har. Videre vet jeg at hva jeg har vist som resultat av mitt arbeid.

De som kjenner meg kan de fortelle om hva slags arbeidsmoral, hvor mye er jeg strukturert, nøyaktig, fleksibel, hvor mye ansvar tar jeg for felleskap og å kunne hjelpe kollegaer? Jeg kan nå bekrefte på at drømmen min er realisert. På jobben trives jeg godt fordi fantastisk arbeidsmiljø, hyggelige kollegaer, dyktig fadder, trivelige ledere og flotte brukergrupper💜💚 Når jeg blir pensjonist har jeg lyst til å skrive en bok som omhandler «varig innpass i arbeidslivet».

Jeg er glad for at Oslo kommune ikke har gitt meg mulighet om et permanent arbeidsliv etter at jeg jobbet i fire (4) år i Oslo kommune. Ellers kunne jeg ikke nyte gleden av jobb, natur, to arbeidskontor (egentlig er det tre arbeidskontor med hjemmekontorløsning) og muligheten til å jobbe med ungdom, KVP, saksbehandling pluss arbeidsrettet oppfølging. Hele livet mitt (som journalist, filosof, samfunnsengasjert, menneskerettighetskjemper) og de varierende arbeidserfaringer fra ulike arbeidsområder både her hjemmefra, fødeland og mitt engasjement i det internasjonale samfunnet gjennom journalistikkarbeid er kun en stor fordel for å kunne fremme og passe på det fascinerende velferdssystemet🇳🇴❤️💙

Min kjærlighet til min lille familie, vårt felleskap, det norske samfunnet, det flotte systemet og samfunnets siste sikkerhetsnett øker stadig. Takk Oslo kommune for å ikke gi meg mulighet til å være permanent arbeidstaker og tusen takk Midt-Telemark kommune for å gi meg mulighet til min hverdags glede av jobben jeg utfører. Jeg er stolt av det jeg har fått🇳🇴💙❤️💚💜

Nå gleder jeg meg til å oppleve en vakker solnedgang her i det vidunderlige Midt-Telemark 🇳🇴💜❤️💙💚 Jeg ønsker alle en fin kveld😊

«Hyggelig selskap på tur til Hattefjell: Kigo ler, løyper og leker men ikke sliten»

JAHANGIR AKASH: Kigo ler, løyper og leker med å fange pinne i munnen. Han er snill og lyddig. Jeg ble kjent med den flotte Kigo. Dette var en fantastisk mulighet som ga meg Arne Morten (AM). Jeg, Kigo og AM var i dag på tur etter arbeidstida. Vi var på toppen av Hattefjell i Seljord.

«Tips om tur til Hattefjell»

Det var ingen plan om å gå på tur i dag. Da jeg nesten var ferdig på jobb bedt jeg AM om å få tips om en kort tur jeg kunne klare å fullføre før solnedgangen i Seljord. Hattefjell?  Har du vært på Hattefjell? Nei, aldri, og jev vet ikke hvor ligger den, svarer jeg. Hvor ligger den, AM? Den er i Seljord. Vil du ta den i dag? AM, spør meg? Ja, gjerne. Klarer jeg å komme meg ned fra toppen før solen går ned, spør jeg? Det gjør du, Jahangir? Jeg var i tvil om fordi jeg kjenner ikke om turen og hvor lang tid kan jeg bruke til å nå denne turen. Det begynte å krible i magen min! Kan du orientere meg om hvorfra kunne jeg begynne å gå på Hattefjell. Du kan følge meg når jeg jører til hjem, sier AM. Så, hyggelig!

Selvjord! Åh, så flott område! Hvis jeg tar tur til Hattefjell i Seljord, kan jeg møte Seljordvatn igjen. Seljord ligger i et område som er fult av mulighet til å nyte en herlig natur. Folketallet i Seljord kommune er circa 3000. Det er et lite samfunn, hvor er det mye liv, kultur, festival og vakker natur.

«Glad i Seljordvatn»

AM begynte å kjøre, og jeg følger ham bakfra. Jeg har vært i Seljord flere ganger etter at jeg flyttet fra Oslo til Telemark i april i år. Jeg synes Seljordvatn er et flott vann som vil trekke meg til å være i Seljord. Jeg kjørte til og fra Seljord via Garvikstrondi, men aldri brukte jeg på den andre veien. AM kjøre på denne veien. Dette er så fin flott at jeg fikk oppleve av Seljordvatn fra den andre siden. Jeg er kun glad i Seljordvatn.

«AM stoppetbilen plutselig ved kirkegården»

Da AM stoppet bilen plutselig ved Seljord kirkegåren, tenkte jeg at herfra kanskje jeg skulle begynne å gå som AM ville vise meg. Men nei, han ville spørre meg om dersom han vil bli med på turen med meg, er det greit? Dette ville han få ssamtykke om. Dette er en kjempebra mulighet for  meg å få bli selskap av ham og fullføre hele tuen i trygt da han kjenner turen fra før. Jeg smilte og sa at dette ville vært hyggelig.

«Et hyggelig treff»

AM kjørte til hjem. Jeg følger ham. Han tok av jobbklær og på turklær. Plutselig kom en smilende hund mot meg. Er du redd for hund, spør AM til meg? Nei, svarer jeg. Hunden heter Kigo. Han begynte å bli kjent med meg. Kigo tak en pinne i munnen og gir meg den for å leke med ham. Jeg kaster pinnen og har klarer å fange den i munnen. Dette er stas! Jeg møter også AMs kone. Det var et hyggelig treff med dem. AMs hus ligger midt i hjertet av den vakre seljord.

«Triveligste turen i Telemark»

Jeg savner hele tida selskap av noen på tur i Telemark. I dag ble det hyggelig tur til Hattefjell. Det var AM og Kigo med på turen. Vi begynte å gå kl. 16:56. Det er bratt og oppstigning. AM er raskere enn meg oppover, opplever jeg. Da han kanskje oppdaget at mitt tempo er mindre rask enn hans tempo, følger han på mitt tempo. Likevel går han raskere. Jeg kan gå lang, men må ha masse pauser og være sakte. Når vi kommer opp, blir de fine og flotte fjell rundt Seljord synlig. Kigo leker, bader og løyper hele veien opp. AM kaster pinnen, jeg gjør det også. Han, Kigo, er flink til å fange pinnen. Dette har jeg aldri opplevd på en tur. Jeg er som heldig som fikk den stasfulle muligheten å bli kjent med Kigo og gikk på tur sammen.

«Ubeskrivelig flott utsikt»

Da vi var på toppen smilte sola over hodet i himmelen. Det er fantastisk utsikt mot Seljordvatn. Jeg opplever hele Seljord fra den fine toppen. Man kan også se på flotte fjell blant annet Mælefjell, Lifjell og Skorve. Jeg vil gjerne ta flere turer i Seljord framover når jeg får muligheten til dette.

«Tusen takk Kigo og Arne Morten»

Da vi kom tilbake ble det kl. 19:26. Tusen takk, Kigo og AM for en flott, fantastisk, vakker og fin tur til Hattefjell. Takk for hyggelig selskap og trivelige stunder sammen med dere på turen.

«Øysteinnatten: Sinnet mitt er fult av glede»

JAHANGIR AKASH: Turdrømmene mine realiserer en etter en, men ikke den drømmen som jeg vil fremme i felleskapet. Jeg ville slappe av inne på rommet i bofelleskap på søndagen, i dag etter at jeg vær på tur til Lubert og Sundbøfjellet gårsdagen. Som en grådig person på naturen, den norske naturen, som kun er vakker, måtte jeg ombestemme meg. Så kom jeg ut av rommet. I utgangspunktet tenker jeg på å ta en tur til Øysteinnatten. Kroppen min klarte til slutt å få smak av både toppen av Øysteinnatten, Bøkstulnatten og Krintofjellet.

Nå vil jeg skrive om dagens turhistorie som er fylt av moro, glede og opplevelser, ikke minst å møte nye folk. Ikke bare det fikk jeg i tillegg orientere meg til det flotte fjelllandskapet i Midt-Telemark jeg er nå en del av i jobbsammenheng.

«Her starter man turen til Øysteinnatten»

Først spiste jeg frokost og drakk kaffe som er nødvending om morgenen. Så pakket jeg ryggsekken som jeg fikk som gave fra Skiforeningen da jeg holdte på et foredrag om mine flotte naturopplevelser i Norge, ifjør, i Oslo. Ryggsekken var fylt av varmeklær og regntøy. I tillegg tok jeg matpakke, en vannflaske og noen mandarin. Jeg begynte å kjøre derfra jeg bor. Fra mitt bosted til Sentrum i Bø, ved rundkjøringen, er det 1,2 kilometer. Jeg tok av til første utkjøring til høyre ved rundkjøringen da jeg kom fra Gvarv-side. Det vil si at jeg kjørte mot Bø sommerland. Rett etter svingen til høyre mot Bø sommerland svingte jeg til venstre og kom inn i Lifjellvegen. Så kjørte jeg helt til parkeringsplassen ved Jønnbu. Det er ca. 14 kilometer fra mitt bosted til parkeringsplassen. Her er det startpunkt til Øysteinnatten. En kan se skilt. Så kan man få oversikt over hvilken retning bør man begynne å gå.

«Plutselig er solen borte»

Etter at jeg betalte med kr. 50,- på automaten som parkeringsavgift for hele dagen, oppdaget jeg at himmelens stemning begynte å endre seg. Da jeg begynte å kjøre hit ved Jønnbu parkeringsplassen, var det sol som smilte. Nå er det oversky over hele himmelen. Som positiv person er dette ikke noe jeg er redd for. Jo, jeg er flink til å kunne snu dersom værforhold vil bli krevende. Dette er noe jeg er vant til, og dette lærte jeg her i det lille landet etter at jeg kom til det vakre Norge den 18. mai 2011. Da jeg var på tur til Buren og Gorzelvtinden i Troms snudde jeg på grunn av tåke. Solen er nå borte fra himmelen. Selv om solen er borte skal det gå bra til slutt, håpet jeg på i dag. Min opplevelse av naturens magi er at naturen aldri har gjort meg misfornøyd, men jeg har vært ute på tur. Jeg er glad i allslags vær.

«Rusler fram til dagens turmål»

Jeg begynte å rusle fram mot Øysteinnatten. Det er første skilt som peker på veien mot Jønnbuflåtin Rundløype. Etter en kort stund traff jeg en familie som gikk oppover. Så ser jeg et skilt. Ved skiltet er det to muligheter. Familien gikk til venstre side mot Anebuflåtin gjennom plankestien. Jeg gikk fram til høyre mot Krintofjellet. Veien går oppover. Det er bratt i Krintokleiva. Jeg er usikker på hva betyr Kleiva! Er dettte betyr bratt. Ellers er dette en landsform som går innover i en fjellvegg? Jeg vil bli glad for hvis noen kan hjelpe meg til å forstå hva betyr Kleiva. Da jeg flyttet fra Oslo til Bø i Telemark fikk jeg oppleve av en kort skitur på Lifjell i april i år, og jeg begynte på Jønnbu gikk til og med midt mellom startpunktene til Krintofjellet og Bøkstulnatten rett etter Bestemorsløypa som svinger til høyre før en liten hytte.

« Hilste på den svarte sauen»

Jeg gikk forbi hytta. Så ser jeg et lite vann til høyre. Jeg gikk litt framover. Her traff jeg en sau som så på meg og var kanskje nysgjerrig på at hvem jeg er? Vi hilste på hverandre. Den hyggelige og svarte sauen gikk ikke bort mens jeg var nærmere denne. Dette er så koselig. Vi sa adjø og jeg gikk videre.

«Den flotte bjellelyden»

Plutselig kom en fin lyd inne i ørene mine. Det er nå mer og mer. Denne lyden liker jeg. Nordmenn vet om hva heter den lyden. Jeg som er ny-nordmann viste jeg ikke ordet på norsk før jeg lærte det i 2014 på tur. Jeg snakker om den vakre bjellelyden. Den bjellelyden gjodre turen min mer stas og moro. Sauer løyper og bjellene lyder. Dette er bare fantastisk og vakker.

«Tre lille hytter og to mulighets stier»

Nå kom jeg i et område hvor det står tre lille hytter. Så tror jeg at jeg nå er inne i Gleksekleiva og deretter Tunglijuvet. Jeg gikk gjennom de fine hyttene videre. Nå er det en bekk gjennom steienene fosser nedover mot Jønnbu. Når vannene renner nedover, høres det flott ut. Den fine lyden liker jeg. Jeg gikk oppover. Det er et skilt ved stien. Herfra kan man velge enten å gå til venstre mot Gleksefjell eller rett fram til høyre mot Øysteinnatten ved bekken. Jeg valgte å gå rett fram da jeg har plan om å nå toppen av Øysteinnatten.

«Glad i nydelige fuglesanger»

Det er vind og kald,, føler jeg nåmens jeg er fortsatt å gå gjennom dalen. Kan man kalle den en dal eller korridor inne i fjellveggene? Det er mange fine lille fugler. Jeg vet ikke hva heter de. Er det pilfink, gråspurv eller svartmeis? Når fugler synger er det nydelig. Jeg hører på disse fuglesanger når jeg er ute i naturen.

«Vann og snø»

Nå kom jeg til et flott vann. Det vidunderlige vannet heter «Skåråfjellholmen». Det er to gruppemennesker som koser seg ved vannet. Her oppdaget jeg snø. Snøen er liggende på stien. Jeg er også glad i snø. Da jeg bodde i Tromsø måket jeg snø flere ganger daglig. Når jeg gikk forbi dette vannet, fant jeg at sola kom tilbake oppe i himmelen. Deretter gikk jeg videre og kom til et område. Her er det ett nytt vann. Jeg ser at det er fin fjellformasjon/steinformasjon ved stien.

En bør passe på seg her når man kommer en plass og må klatre oppover. Det er ingen utfordring. Hvis man er forsiktig går det bra. Det er også kjetting som er for å kunne få støtte av dette til å gå oppover. Når du går videre oppover mot Øysteinnatten får man se et nytt skilt. Det vil si at jeg kom til Snotjønnhovet. Dette er også et vakkert vann. Her viser siltet at det er Oksledalen og Storsteintjønn til venstre. Jeg så også at noen som satt telt ved et av de vannene til venstre når jeg gikk opp mot toppen av Øysteinnatten.

«Kortprat med to hyggelige turgåere»

På veien oppover traff jeg to hyggelige turgåere. Da jeg spurte dem om hvor langt unna jeg er fra toppen? Det er kun cirka 25 minutter å gå til oppen, svarer den ene. Tusen takk, sier jeg. Er det du som lagt ut et innlegg i gruppen «Topturer i Nome» på Facebook, i går (11.07.2020), spør meg den ene personen? Ja, det er meg, svarer jeg. Dette var et flott innlegg, forteller den hyggelige turgåeren. Tusen takk, sier jeg. Det er kun hyggelig å få slike tilbakemeldinger.

«Stoppet å regne»

Nå begynte å regne. Jeg måtte tar ut regntøy fra ryggsekk. Plutselig stoppet å regne. Jeg trengte ikke å ta regnjakken på meg. Det er mye snø som liggende ved fjellvegenne ved siden av stien. Nå er jeg fremme.

«Endelig på toppen»

Nå når jeg toppen. Det er vakker. Man kan nyte en flott utsikt på alle kanter. En kan se på herfra hele Midt-Telemark, Vestfold. Det er en lang liste som står på toppen som viser at hva kan man oppleve herfra. Jeg ser også Gaustatoppen fra Øysteinnatten-toppen. Det er et vakkert landskap fra sør til nord og øst til vest. Åh, det er kun nydelig å være her på toppen.

«Første gang på 30 år»

Da jeg kom tilbake traff jeg et par ved de tre lille hyttene. Etter at jeg passerte hyttene valgte jeg den høyre stien. Deretter kom jeg til toppen av Krintofjellet. Det er flott utsikt Bø sentrum og Jønnbu.

Når jeg kom meg ned fra Krintofjellet til startpunktet for Bøkstulnatten gjentraff jeg det hyggelige paret. En av dem sier at den har bodd 30 år i Bø i Telemark, men aldri vært på toppen av Øysteinnatten. I dag var denne på toppen for første gang. Paret gikk ned til parkeringsplassen. Jeg gikk til toppen av Bøkstulnatten. Her er det mye vind. Herfra kan man se på fin utsikt mot Grengedal og Norsjø.

«Drøm om å finne et norsk forlag»

Da jeg utga min første bok på norsk «FRA TORTUR TIL TRYGGHET» søkte jeg opp cirka 50 forlag i det lille landet vårt. Jeg lyktes ikke, men motivasjonen min var ikke ødelagt. Boka mi utga fra USA. Jeg er ennå i tapt med kr. 7000,- på dette prosjektet. Likevel er jeg glad i at jeg klarte å utgi mi bok på norsk rett etter ett år jeg kom til Norge.

Jeg har en drøm om å gi ut ei ny bok som vil omhandle mine flotte naturopplevelser i det vakre landet hvor jeg vil beskrive om hvordan jeg lærte å gå på ski. Målet mitt er å kunne hjelpe til en god og effektiv integrering av de som kommer eller kom til Norge da de må lære seg norsk, bør lære norsk kultur, tradisjon, det norske samfunn og system.

I tillegg har jeg en tanke om at naturen kan være en god arena for å lære seg norsk og norsk kultur gjennom å bli kjent med nordmenn. Ikke bare det er naturen også et flott virkemidler til å løse psykiske utfordringer isted for å bruke masse penger i dette feltet. Jeg håper på at denne gangen vil jeg finne et norsk forlag som kan gi meg mulighet til å realisere drømmen min.

«Sinnet mitt er fult av glede»

Jeg føler meg privilegert. Det var fantastisk opplevelse av en herlig utsikt og en vakker natur. Jeg startet å gå på turen kl. 11:03. Da jeg kom tilbake fra Øysteinnatten via Krintofjellet og Bøkstulnatten var det klokka 14:26. Dette er min dagens turhistorie. Jeg gleder meg til en arbeidsuke før jeg går på ferie.

Allerede har jeg vært på Gygrestolen, Luberg, Bryggefjell, Jøronnatten, Skåråfjell, Narefjell, Stangefjell, Sundbøfjellet, Meheifjell, Husefjell, Brennemonuten, Høyslass. Hvilke topper kan jeg nå tenke meg på å nå?

God sommer!

 

«Supervakker panoramautsikt: Skremmende, spennende og strålende»

 

«Supervakker panoramautsikt: Skremmende, spennende og strålende» 🇳🇴💙❤️💚💜🤩😊

JAHANGIR AKASH: Til slutt klarte jeg å nå to små toppturer på en lørdag. Først gikk jeg på tur til Luberg. Så var jeg på toppen av Sundbøfjellet som ligger ved BoGrønt-Leikvoll gartneri. Jeg tenker å dele dagens opplevelse av de fine turene med dere.

Da jeg var på tur til Meheifjell den 8. juli 2020 så jeg et skilt like før Gongevatn til høyre side fra Lunde. Når jeg kom tilbake fra Meheifjellet stoppet jeg ved skiltet som viser et turmål mot «Luberg». Dette er lett tilgjengelig startpunkt å gå på turen til Luberg. Det flotte startpunktet ligger mellom Drangedal og Lunde. Fra den dagen 08.07.2020 begynte å vokse opp en drøm om å oppleve av Luberg inne i hjertet mitt. Drømmen min ble i dag, 11.07.2020 realisert. Jeg begynte å gå kl. 10:17 og da jeg kom tilbake fra toppen av Luberg ble det kl. 13:03.

«Skremmende fortelling»
Like ved en hytte etter startpunkt har jeg truffet en turgåer som kom tilbake. Denne personen spurte meg om jeg har truffet «Hugørmen». Nei, jeg har jeg ikke. Gåsehudene mine reiste seg. Jeg er blitt skremt. Grunnen til dette er at jeg er redd for «Slange» ikke minst hugørm! Spenningen er i gang. Etter at vi gikk hverandre motsatt vei begynte jeg å føle meg ubehagelig på grunn av at frykten for slange gikk opp inne i hjertet. Hodet mitt er nå fylt av frykt, redd for å kunne treffe slange. Slange er det eneste dyret i skogen er jeg redd for. Hele veien tur og retur klappet jeg unødig for å kunne la vekk slange fra stien om noen skulle sole seg i stien hvis jeg plutselig tråkke på en slange! Det er flott at det ikke skjedde.

«Vakker og vidunderlig»
Jeg kan bekrefte på at jeg har opplevd en vakker og vidunderlig utsikt fra toppen av Luberg. Selv om jeg var opptatt av å møte slange nøt jeg en flott natur hele veien mot opp og ned. Før toppen er det flere små tjønn begge sider av stien. Disse er så vakre.
«Superflott utsikt og knallbra vær»
Sola smiler og smiler. Dette var strålende. Værforholdet var knallbra. Det var vind og luft som gjorde turen lettere. Jeg er inponert over den vakre, vidunderlige og superflotte utsikten fra toppen på alle kanter. Man kan oppleve av hele Vestfold, Telemark og Grenland. Jeg fikk nyte av den fantastiske utsikten mot Lifjell, Jonsknuten i Kongsberg, Blefjell, Gongevatn og en superfin panoramautsikt mot alle sider både nord, sør, øst og vest fra varden på Luberg. Videre kan man oppleve av en fantastisk utsikt mot havet foran Kragerø.

«Bedre å ikke få hils tilbake enn å bli skremt»
Da jeg kom tilbake mot nedover og passerte vannene rett etter toppen traff jeg en annen person som gikk mot toppen sammen med en hund. Jeg hilste denne turgåeren, men fikk dessverre ikke tilbake hils! Dette er greit for meg. Jeg tenker at det er bedre å ikke få tilbake hils enn å bli skremt av en fortelling som jeg hørte i begynnelsen av turen min.

«Har lyst til å skrive bok om mine flotte turer»
Denne turen er en av mine flotte turer, kanskje den mest spennende turen i mitt opphold i Midt-Telemark. Det er en ubeskrivelig fin tur som anbefales å oppleve av! Jeg har lyst til å utgi en bok om mine flotte opplevelser av den vakre norsknaturen. Dette er min en av de store drømmer. Håper drømmen min vil bli realisert.

«Traff hyggelige Kongsbergsgutter»
Etter turen til Luberg var jeg nysgjerrig på å finne startpunkt til Sundbøfjellet. Så kjørte jeg fra parkeringsplassen ved startpunkt til Luberg til Flåbygd. Jeg kjørte gjennom Drangedalsvegen og Strengenvegen. Strengengegen er ved Straumen. Jeg passerte Strengenbrua. Deretter svingte jeg til Flåbygdvegen. I denne veien kjørte jeg til BoGrønt Leikvoll gartneri. Der parkerte jeg bilen og traff to menn som ville finne startpunkt til tur mot Sundbøfjellet. Jeg spurte dem om jeg kunne bli med dem. Så ble jeg kjent med dem. De hyggelige mennene er fra Kongsberg. Det var trivelig selskap på denne turen av de Kongsbergsguttene. Vi spiste mat på toppen. Her begynte jeg kl. 13:45. Da jeg fullførte turen og kom tilbake til bilen var det kl. 15:13.

«Gleder meg til å slappe av på søndagen»
Snart blir det ferdig å skrive dagens turhistorie. Jeg gleder meg til å slappe av hele søndagen i bofelleskap.

Jeg er super glad i og kjempefornøyd med min dagens opplevelse av Luberg og Sundbøfjellet.
Ønsker alle en fin helg og god sommer💙❤️💜💚🇳🇴

Målet er arbeid og aktivitet: Flotte naturopplevelser kan redusere psykiske helseutfordringer

JAHANGIR AKASH: En kort tur i nærmiljø eller å oppleve av et vakkert landskap kan være en stor fordel for å kunne ta bort enkle psykiske utfordringer. Flere bør gå på turer og tilbringe mer tid i naturen. Ikke minst de som har psykiske helseutfordringer, er ensome og de som har smerte i kroppen bør de bruke naturen mye for å bli bedre. Naturen i hele landet er kun vidunderlig og fantastisk. Vi nordmenn er heldige som har en herlig natur som finnes overalt i det hele lille landet. Man trenger ikke å være sterkt, en må ikke ha erfaring fra før å gå på tur.

En kan oppleve av fine fosser, fantastiske farger på trær og forskjellige blomster, fabelaktig utsikt, idylliske innsjøer, vakre vann. Det er mye vakkert å se på rundt i naturen. Du får bli kjent med ulike fugler, dyr, rovdyr osv. Etter min mening gir naturen glede, trivsel og tar bort smerter og ensomheten dersom man bruker å gå på tur. Uansett korte turer eller lange turer, det kan være i nærmiljø eller ute i mark, skog og fjell. Man kan gå på tur til fots, på sykkel eller ski.

Jeg født og oppvokst i et varmt land og aldri vært på tur. Nå er jeg glad i å gå på tur. Nordmenn er født med ski på beina. Jeg lærte også meg å gå på ski. Den 18. mai 2011 kom jeg til Norge som en voksen-person. Jeg er stolt av å kunne nevne her at jeg klarte meg å nå mange fine populare toppturer blant annet Trolltunga, Kjerag Bolten, Galdhøpiggen, Preikestolen, Gaustatoppen, Besseggen, Romsdalseggen, Tromsdalstiden, Skamtiden, Gorzelvtinden, Den sovende soldat, Store Blåman, Styrmannstinden.

Her i Midt-Telemark (Bø, Sauherad og Nome) gikk jeg på tur til Gygrestolen, Bryggefjell, Høyslass, Narefjell, Skåråfjell, Stangefjell, Griseryggen, Nøronnatten. I dag (28.06.2020) var jeg på Husefjell i regnvær. Videre kan jeg si at jeg har vært på de fleste populære steder i Oslomarka. Jeg forteller dere om disse turene er fordi jeg aldri var på tur til jeg ble 36 år. Nå klarer jeg.

Da jeg begynte å gå på tur trodde ikke mange nordmenn at jeg kan klare å gå på tur som for eksempel til Tromsdalstiden eller Romsdalseggen eller Trolltunga. Jeg klarte det til slutt. Grunnen til dette er fordi jeg har et klart mål, er motivert og har en god vilje til å bli kjent med hele Norge. Videre har jeg lyst til å fortelle dere at jeg ble torturert, fengslet og kunne bli drept! Så måtte jeg forlate fødelandet. Etter at jeg kom til hit hadde jeg stor utfordring å integrere meg i samfunnet på grunn av dårlig norsk kunnskap. På samme grunn fikk jeg stor utfordring å skaffe meg en jobb.

Å gå på tur hjalp meg til å bli kjent med nordmenn, øve på norsken og bli kjent med norsk natur, kultur og tradisjon. Jeg lærte meg norsk. Likevel ville jeg ikke gi opp å nå målet mitt. På grunn av torturhendelsen fikk jeg panikk anfall, psykisk belastning og smerter i kroppen. Disse er nå borte. Naturen hjalp meg til å disse vekk fra meg. Jeg fortsetter å nye livet mitt. Naturen er balsam for kropp og sjel. Dette mener jeg og får oppleve av dette i virkeligheten når jeg går ut i naturen.

Ifølge forskning er naturopplevelse helsefremmende. Et godt friluftsliv vil være helsebringende, både og psykisk og fysisk. En som har psykiske utfordringer er viktig for den å ha meningsfylt aktivitet, sosial kontakt, flotte og positive opplevelser og gode minner som kan hjelpe denne til å føle seg et verdifult liv. Å være aktiv og engasjement i hva som helst kan gi menning og verdifulle følelse som vil la en til å være stolt av.

Naturen kan gi deg mulighet til å få livets glede, mening, følelse om verdi og mestring, tenker jeg. Jeg tror på at de flotte naturopplevelser kan gi stor betydning i forebyggende og rehabiliterende helsearbeid som vil være en god medisin for å styrke ens gode følelse og glede til mening og mestring og ikke minst dette vil hjelpe også for å ikke føle ensom i tillegg. Arbeid og aktivitet kan være en god løsning på psykiske helseytfordringer. Å bruke naturen aktiv kan være en god start på veien til arbeid for de psykiske utfordrende folk. Myndighetene bør bruke naturen for å få ned psykiske helseutfordringer. Målet vil være å få de psykiske helseutfordrende folk ut i aktivitet og arbeid på sikt.

Turen min til Husefjell var fantastisk i det nydelige regnværet. Jeg traff ingen på hele tur og returen (Kl. 12:06-14:00), men ro og freden. I tillegg opplevde jeg en vakker utsikt, fantastisk natur og følelsene mine er kun fine om den flotte turen. Jeg gleder meg til å ta en ny tur om to uker.

NB: Når jeg er ferdig å skrive dette innlegget viser NRK en sak som handler om å bryte smittevernreglene i byen Oslo. Jeg mener at der å bryte smittevern er ikke en verdigfull frihet. For noen dagen siden hørte jeg også en annen nyhetssak som sier at til tross for reiserådene vil flere nordmenn reise til utland på ferie. De begge ovennevnte sakene er rett og slett viser uansvarlighet fra dem som ikke vil høre reiserådene og smittevernreglene. Jeg frykter for en ny bølge av smittefare. Mitt håp er at det ikke blir som jeg frykter nå i virkeligheten. Vi nordmenn er opptatt av tillit. Det betyr ikke at systemet vil akseptere å bryte smittevern og reiseråd.

Skåråfjell: Vil skrive turbeskrivelse for nybegynnere

JAHANGIR AKASH: Jeg har lyst til å ta en tur til Skåråfjelltoppen i Sauherad. Den 10. juni 2020 tenkte jeg å gå på denne turen. Jeg kjørte fra Bø Telemark til Gvarv videre mot Akkerhaugen og tok av til venstre rett etter Telemarkfrukt mot Gunheim. Så parkerte jeg bilen ved skiltet om betaling av bom. Deretter gikk jeg til Dubbeberge. Derfra gikk fram. Så fant jeg et skilt. På skiltet står det Berganskotet og pilene pekte på til høyre mot Holtan Damtjønn og Dyrud Damtjønn, og til venstre mot Hjuringdeila og Lindelia.

Jeg valgte å gå til høyre. Etter få skunder oppdaget jeg at veien skiller, og til venstre er det rødmerking og til høyre (rett fram) ser jeg ingen merking, men denne stien er mer synlig enn den rødmarkerte stien. Det er en liten hytte til venstre av stien. Denne hytta er kanskje h»hemmelig»? Jeg gikk inn i skogen. Så traff jeg en annen sti. Man kan gå nedover til høyre, men jeg tok til venstre. Etter en liten bakke som går oppover står det et skilt som viser pil til høyre side. Skiltet viser pilen mot Damtjønn. Er det Holtan Damtjønn eller Dyrud Damtjønn forstår jeg ikke som nybegynner å gå på denne turen. Likevel gikk jeg videre gjennom skogen i ro og fred. Det er mye fuglesang som er romantisk. Jeg passerte ca. tre bekker. Det var ingen som jeg traff til nå.

Etter den siste bekken blir stien usynlig, faktisk er det to stier men ingen skilt som kunne vært peker på veien videre. Nå er jeg i et område hvor det er vanskelig for meg å finne ut løsning på hvilke retning kan være rett vei til Damtjønn (Er det Holtan-/Dyrud Damtjønn?). Selvom sola ikke gikk ned var det mørkt da det er en tett skog. Jeg vet at det ikke er skam å snu da jeg ikke finner stien videre og det blir mørkt. Som turgåer har jeg aldri brukt kart og kompass. Det er ikke lurt og greit.

Jeg kom tilbake til Berganskotet. Deretter begynte jeg å gå på oppover gjennom skogsbilveien. Nå passerte jeg Trebrua. Jeg fortsetter å gå. Sola begynte å gå ned. Omgivelsene begynte å bli fargerikt. Etterpå kom jeg til et kryss hvor veien skiller seg. Det er også et skilt. Skiltet viser at Dyrud Damtjønn og Tveitvatna er til venstre. Jeg finner ingen skilt som kunne vist meg veien til Holtan Damtjønn.

Grådigheten min på den vakre naturen er blitt større og større. Jeg går og går. Sola går ned og ned og han gjør stemningen både fantastisk og fargerik. Nå er veien sperret med en bom. Jeg gikk over den. Etter en stund måtte jeg gi opp da kolokka passerer 22:30. Da jeg kom tilbake til krysset og gikk litt til høyre side. Så fant jeg et skilt som viser at området/plassen heter Askehale. Derfra kom jeg tilbake til der jeg parkerte bilen.

Jeg må finne ut hvor ligger Holtan Damtjønn for å kunne fullføre turen til Skåråfjelltoppen. Selv om jeg ikke finner veien videre til mitt nål opplevde jeg en nydelig natur og en vakker solnedgang. Hvis jeg finner startpunkt kan jeg sikkert nå denne turen. Jeg vil aldi gi opp! En dag klarer jeg å finne Skåråfjelltoppen. Etter at jeg klarer å nå denne turen vil jeg gjerne skrive en turbeskrivelse for nybegynnere slik at de ikke leter etter hvorfra de kan ta denne turen.

Min historie: Rasisme og følelse!

Posted on

JAHANGIR AKASH : Det som jeg opplever at nå er det nesten alle er opptatt av det som skjer i USA. Noen snakker om «Hverdagsrasisme», mange uttrykker seg sin mening rundt om dette temaet. Jeg tenkte på å skrive litt om en annen sak som ikke er relevant for temaet om rasisme.

Etter min mening kan jeg kalle en handling som rasisme når en kan bli utsatt for usaklig forskjellsbehandling eller diskriminering basert på etnisk tilhørighet, nasjonalitet eller utseende knyttet til opprinnelse. Dette kan se i en ansettelsesprosess! Man kan stille spørsmål i hele prosessen er som brytet alle etiske retningslinjer?

Mange uttalte seg om ansettelsesprossesen at den ikke var ryddig, profesjonell, åpen og ansvarlig. Dette er ikke akseptabelt i et fritt og demokratisk land som Norge. Jeg spør hele tida meg selv om det er greit å ansette en via nettverk? Er denne type handlinger ikke en diskriminering mot dem som ikke har nettverk for å skaffe seg en jobb? I lærebøker har jeg lest at det er 70 prosent jobber i landet ble besatt via netverk! Det var også en stor sak som handler om «Equinor sin utenlads satsing». Noen sier at å tape 200 milliarder er en «Ukultur», jeg vil si at dette ikke en ukultur men kultur som utvikler seg fram som ikke ønskelig.

Jeg kan ikke la mine følelser å være hemmelig nå. Tiden støtter meg til å kunne dele de dårlige følelsene med hele samfunnet. Er ikke «En rasistisk tanke» ikke inne i en ansettelseprosses når det gjelder å velge den beste kvalifiserte kandidaten istedet for den etniske? Jeg inrommer at det ikke finnes systematisk rasisme i landet mitt. Likevel er det mange utsatt for «Rasisme». Det er mye diskriminering i det norske arbeidslivet når det gjelder å ansette en som ikke er etnisk. Når en blir diskriminert på grunn av bakgrunn i en ansettelsesprosess kan man beskrive dette som rasisme.

Hvordan ble jeg diskriminert å få en fastjobb i Oslo kommune vil jeg nå beskrive den tunge tiden jeg var i kamp å få en faststilling helst i NAV i Oslo. Jeg fullførte «Saksbehandlingskurs» i regi av NAV i september 2015. En del av dette kurset var å ha praksis. Som deltaker på kurset hadde jeg ansvarlig for å finne en praksis hvor som helst. Kursarrangør hjalp ikke til dette. Jeg som er heldig fant praksis hos NAV Nordstrand. Som praktikant jobbet jeg i publikumsmottak og hjalp brukere. Jeg begynte som praktikant i oktober 2015 og fikk tilbud om et engasjement i sosialtjenesten som bosettingskonsulent i februar 2016. Det var gøy å møte nye folk og jobbe med mennesker. Jeg trivtes på jobben.

Fra 16.02.2016 til 31.07.2018 fikk jeg åtte (8) arbeidsavtaler. Det var gode resultat av mitt engasjement. Jeg bosatte hele kvotte for 2016, 2017 og 75 prosent av hele kvotte for 2018. Det som otiverer meg å kunne fortsette å jobbe i med mennesker helst i NAV er at de gode resultatene av jobben min. I tillegg fikk jeg gode tilbakemeldinger fra alle kanter (Både samarbeidspartnere, kollegaer, brukere, ledere). Det ryktet ut at minst to personer jobbet med bosetting på alle andre bydeler, men jeg klarte helst alene å gjøre en forskjell for hele bydelen i bosettingsarbeidet. Etter to og et halvt år fikk jeg ikke forlenge min kontrakt, fikk heller ikke hjelp fra fagforeningen jeg var medlem av (Senere ble jeg meldt meg ut fordi de hjalp meg ikke det jeg ønsket). Jeg hadde «Hardt-talk» med min leder på slutten av min tid på den flotte arbeidsplassen. Dette førte til at jeg ikke fikk gode referanse selv om attesten var strålende men når en potensiell arbeidsgiver ringte min daværende leder kom jeg ikke videre.

På grunn av dårlig referanse fikk jeg ikke tilbud om jobb. Da jeg oppdaget dette byttet jeg referanse. Jeg ble informert at jeg ikke er «Sosionom», derfor er det vanskelig å få jobb i NAV! Min motivasjon og inspirasjon til å få meg jobb i NAV gikk til himmel etter at jeg fikk høre dette. Jeg ble innkalt til alle NAV-kontor i Oslo. På noen NAV-kontor ble jeg innkalt til intervju flere ganger. Jeg fikk samme svar fra nesten alle NAV-kontor jeg var på intervju at det var mange kvalifiserte søkere, jeg var ikke den de letet etter. På grunn av dette kom jeg ikke videre. Etter at jeg sluttet hos NAV Nordstrand og utmeldte meg fra fagforeningen, meldte jeg meg på nytt til en annen fagforening. Jeg ble arbeidsledig fra 01.08.2018 til og med 16.09.2018. Så fikk jeg et engasjement hos NAV Alna hvor jeg jobbet til og med 31.12.2019.

Jeg fikk beskjed at NAV Alna ikke har budsjett å forlenge mitt engasjement. Så sluttet jeg hos Alna. Jeg ser ofte at de fortsetter å ansette nye medarbeidere. Det var en fantastisk arbeidsplass. Jeg viste gode resultat av mitt arbeid i NAV Alna. Det var mange ikke minst unge brukere som fikk jobb gjennom min veiledning. Jeg ble igjen arbeidsledig helt til 31.01.2020. Som relasjonsbygger og engasjert i samfunnet tok ikke mye tid til å skaffe en annen jobb. Jeg begynte som språkpraksiskoordinator i Utdanningsetaten med tjenestested Oslo Voksenopplæring Helsfyr. Det var kun februar og mars 2020 fikk jeg muligheten til å jobbe i Oslo VO. Så sa jeg opp min stilling på grunn av at jeg fikk fast jebb i NAV, min drømme jobb. Dette NAV-kontoret er nummer 34 som jeg var på intervju. Det er strålende å jobbe med en herlig gjeng her på arbeidsplassen min. Jeg er ikke fagorganisert lenger da fagforeningene hjelper lite når en arbeidstaker trenger hjelp i virkeligheten, føler jeg.

Det ensete NAV-kontoret hvor jeg startet min karriere i NAV som aldri innkalt meg til et eneste intervju. Jeg husker godt at jeg søkte på en stilling som «Jobbspesialist» hos dem. Jeg ble ikke innkalt til intervju. Senere hadde jeg spurt en avdelingsleder og bedt om å gi meg en ærlig og konstruktiv tilbakemelding om hvorfor jeg ikke kom videre i prosessen da jeg fullførte SE-metodikk-kurs, IPS kurs og har erfaring både fra sosialtjenesten, arbeidsrettet oppfølging og har store samfunnsforståelse. Jeg venter ennå på å få et tilstrekkelig svar fra dem! Det ryktet også at NAV Nordstrand valgte en som innstilte nummer 4, selvfølgelig den er etnisk!

Jeg var på intervju hos 33 NAV-kontor i hele landet hvorav de fleste er i Oslo og tidligere Akershus. Ingen turte å ansette meg til slutt! På flere intervju opplevde jeg at de som var med på intervju ble fornøyde med mine svar på spørsmålene de stilte, følte jeg. Likevel ble jeg til slutt skuffet.

Det finnes overalt flere lover overalt i hele verden. Ifølge straffeloven er det bestemmelser om blant annet hatefulle og truende ytringer knyttet til etnisitet, hudfarge og religion. En annen lov kan jeg eksemplere her. Det er forbudt mot trakassering og diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, nasjonal opprinnelse, språk, hudfarge og religion ifølge likestillings- og diskrimineringsloven. Loven gir offentlige myndigheter plikt til å jobbe aktivt mot diskriminering og for likestilling.

Rasisme skjer i ulike former i et samfun uanset hvilket land vi bor i. Det handler ikke bare om rasisme men likestilling, like mulighet, tillit, etikk, moral, frihet, ansvar, respekt og kjærlighet er også knyttet til den pågående folkebevegelse mot rasisme, tenker jeg.

Vi kan ikke stoppe rasisme dersom økonomisk uligheter vokser fram, alle ikke får like muligheter til jobb, fortsetter belanding av politikk og penger, bruker religion i politikk. Jeg vil aldri akseptere rasisme. Samtidig er det umulig for meg å involvere i vold og vandalisering for å stå i kampen mot rasisme, diskriminering.

Jeg vet ikke, tror ikke på at det finnes rasisme i det lille landet mitt som er et forbilde for hele verden når det gjelder likestilling, frihet, solidaritet, demokrati, menneskerettighet, velferdsystem og å gi mennesker mulighet. Min stolthet er at jeg fikk min drømme jobb som jeg er glad for og jeg trives på jobben. Vi må kjempe mot rasisme, diskriminering og for likestilling og alle må få like muligheter i arbeidslivet. Samtidig må vi ikke glemme at vi må følge mydighetenes råd og instruksjoner i den krevende koronatiden.

Samhold, kjærlighet, respekt, å velge en sosial-demokratisk politikk (Mobilisere folk til mer humanistisk og sosial-demokratisklinje i politikk) og fredelig demonstrasjon vil være viktig for den globale kampen mot rasisme, diskriminering som kan redusere fattigdom, løse på klima-utfordringer og få et mer rettferdig og balansert samfunn.

Alle mennesker er like verdt uansett bakgrunn, religion, hufarge og politisk syn.

 

 

«Min kjærlighet, min takknemlighet»

Posted on

Dagen i dag i 2011 landet jeg og min lille familie i det vakre Tromsø. Jeg tok nettopp tre av de fem-bildene ut av vinduet i det bofelleskap jeg bor i her i Midt-Telemark. Det har vært strålende å være i det lille landet mens jeg mistet min svigerfar, store bror og min nevø. Sørgen er inne i hjertet. Jeg har ikke glemt mine røtter. Min integrering er mitt ansvar. Jeg er glad i å nyte den vakre norsknaturen. Når jeg er ute i naturen møter jeg nordmenn. Jeg liker å prate med folk. Mitt humør og min positivitet vil jeg spre rundt omgivelsene mine. Jeg går ofte på tur til fots, på sykkel eller ski i skog, marka og fjell mens jeg aldri var på slike turer da jeg vokste opp i et varmt land (Mitt fødeland). Min livsviktige kamp er nå over da drømmen min om å være stabil-bidragsyter er oppfylt. Nå er det mitt fokus på mennesker og muligheter. Jeg vil gjerne bruke mine livserfaringer fra det hele livsløpet mitt til å inspirere noen andre slik at de kan være bidragsytere og selvhjulpne. Et trygt arbeidsliv for alle, et trivelig familieliv, en god oppvekst av barn og unge, en effektiv integrering av nye landsmenn, et solidarisk og harmonisk felleskap, like muligheter til alle er viktige områder for meg. Noen sier til meg at jeg er «Mer enn norsk», men jeg vil si at jeg ikke er det mens jeg føler meg norsk. Dette er min nåværende identitet. Jeg er heldig som er takknemlig til «Amnesty International», «Pen International», «Hamburg Stiftung», «Internasjonale Haus der Autoren Graz», «Committee to Protect Journalists», «Reporters Without Borders», «Asian Human Rights Commission», Tromsø bibliotek og ikke minst «ICORN» for at jeg ennå lever og for å få muligheten til å bli norsk. Videre er jeg takknemlig til hele samfunnet for min integrering. Jeg vil foretrekke å si at Tromsø er min norske hjemby som tok imot meg og min familie, Oslo er min andre norskhjemby som ga meg mulighet til å fortsatt være bidragsyter og Midt-Telemark er mitt halve hjerte som ga meg mulighet til å bli permanent bidragsyter. Mitt føde land er min første kjærlighet. Norge er min siste kjærlighet. Jeg er glad i hele landet. 18. mai er min livets historisk dag som jeg ikke vil glemme til jeg dør🇳🇴❤️💙

 

«17. mai-feiring: Følelse og stolthet» 🇳🇴, 17.05.2020

Dette er min fabelaktige 17. mai-feiring i år 2020 her i Midt-Telemark på en flott måte. Dagen startet på 17.mai-frokost uten min lille familie. Så gikk jeg på tur til «Åstjønn». Jeg ble kjent med et pensjonist-ektepar på turen i det strålende været. Deretter deltok jeg på 17. mai-biltog. Det var mange flotte veteranbiler. De fine og hyggelige folk og de flotte barn som kom ut ved hele tog-kjørerute fra Gymnasbakken, opp Vreimsida til Emils auto, ned Forbergslettene gjennom Bøgata, til Gvarv, Akkerhaugen Nordagutu og tilbake til Bø via Hørte og Gvarv. Alle vinket til hele toget. Dette var stas! Dagen er barnedag, Grunnlovsdag, flaggdag og nasjonaldag. Det betyr at dagen er for demokrati, frihet, solidaritet, identitet, stolthet som betyr for meg å ta ansvar for familie, felleskap og fremtid. Kongen vår er det nasjonens symbol. Det var hyggelig at Kongeparet og Kronprinsparet kom ut i byen med «Frihetsbil» til å hilse folk på en uvanlig 17.maidag. Kongens tale på 17. mai var inspirerende. Familien sier de savner meg der de er. Min følelse om å være uten familien her er også ikke bra. Likevel synes jeg at årets alternativ 17. mai-feiring var vakkert🇳🇴❤️💙 Jeg er glad i hele Norge💚💜 ALT BLIR BRA💜💚✌️🇳🇴🌹

 

« Nærkontakt med ungdom og Narefjell» 16.05.2020

Jeg var i nærkontakt med Narefjell på Nordugata. Samtidig fikk jeg mulighet for å ha «Små-prat» med 2-unger. Snart blir det 17. mai-feiring. Turen var flott, utsiktene på alle kanter var vidunderlig og vakker, følelsene mine er nå gode. Siden jeg har flyttet, 14.04.2020, fra Oslo til Midt-Telemark har jeg vært på flere turer blant annet, Lifjell (På ski), Bryggefjell, Høyslass, Breisås, Gygrestolen og Stangefjell (Til fots) . Dagens tur var på Narefjell. Jeg kjørte fra Bø i Telemark til Nordugata sentrum. Så kjørte jeg under Jernbanebrua gjennom boligfeltet. Deretter kom jeg til en bomveg og betalte gebyr på kr. 50. Herfra kjørte jeg til parkeringsplassen gjennom skogsbilvei ca. 5 km. Også gikk jeg til toppen av Narefjell. Det var mye snø og gjørme etter at jeg gikk ut av Traktorveien og passerte skogen. Jeg så også en gammel hytte før toppen. Selv om jeg var nysgjerrig på å vite om hva heter denne hytte når den ble bygd, fant jeg ikke historien om denne hytta. Det snødde litt da jeg var nærmere til toppen. På toppen var det luftig. Jeg er utrolig glad i å oppleve en flott og herlig utsikt på alle kanter. Man kan nyte den vakre utsikten mot Gvarv, Akkerhaugen, Sauherad, Skien, Notodden og mot Brattfjell, Gaustatoppen, Vindeggen, Lifjell, Jonsknuten og Blefjell. Det er litt over to timer brukte jeg på hele turen, både tur og retur (12,43-14:46). Jeg ble på turen kjent med to unge menn hvorav den ene går på lærling i elektrofag og den andre går på VG i idrettslinje. Når jeg er på tur kommer jeg fort i kontakt med ungdom. Det høres bra ut at disse ungene jeg traff ikke faller ut av utdanning og lærling. Vi har snakket sammen hele veien på tur og retur om ulike utfordringer i ungdomsliv. Jeg synes at det er spennende og artig å møte unge mennesker. Da jeg var på tur til Bryggefjell ble jeg kjent med tre Høgskole-studenter. Som person er jeg glad i å snakke med folk. Jeg opplever at det fungerer godt og gir gode resultat av å jobbe med ungdom når det gjelder å motivere dem til jobb eller utdanning. Den koronapandemien gjør kanskje ungdomsliv utfordrende som vi må overvinne så fort som gjøre det mulig. Nå gleder jeg meg til å feire 17. mai på en helt annen måte enn vi er vant til å feire Grunnlovsdagen 🇳🇴🎂🎉❤️💙Takk til ungene for hyggelige prat og selskap på turen 💐😊

 

«Min flotte opplevelse av Gygrestolen», 07.05.2020

Uten mat og drikke duger helten ikke. Selv om jeg hadde mat og drikke inne i sekken på ryggen fikk jeg spise og drikke da jeg hadde tanke bak hode at jeg skulle komme meg ned før sola går ned. Jeg klarte det. I dag nådde jeg toppen av Gygrestolen. Ingen traff jeg på hele turen, tur-retur. Jeg begynte å gå ved parkeringsplassen kl. 18:22. Da jeg kom tilbake på startpunkter kl. var 20:41. Det var en fantastisk opplevelse av den flotte naturen. Jeg gleder meg til en fin fredag og et hyggelig familietreff. Nå må jeg spise og drikke. Ha en fin torsdags kveld😊

 

«Min opplevelse min egenskap», 19.04.2020

Det var en fantastisk tur på Bryggefjell i strålende solvær i dag, 19.04.2020. Jeg ble kjent med Søren, Lars og Espen på den minnerike turen. Det var hyggelige selskap av de trivelige ungene. Jeg hadde sommersko på meg. Turstien var kombinert av snø, gjørme, vannføring. Så ble skoene våt. Dette forholdet har ikke gitt meg noe dårlig følelse om turen da denne turen er en av mine flotte turer i det lille landet 💙❤️ På toppen av Bryggefjell har jeg opplevd av en vakker utsikt mot Bø, Bøelva, Lifjell, Blåfjell, Gvarv, Norsjø osv. De nye vennene mine mener at jeg er god på å bygge relasjon med mennesker! Det er hyggelig å få en slik flott attest fra Dem. Tusen takk Espen, Søren og Lars både for selskap, attest og turen 💚💜 Jeg gleder meg til en ny arbeidsuke før jeg får mulighet til å bli sammen med min lille familie kommende helg 💚💜💙❤️ Ønsker alle en koselig søndags kveld 😊

« Nærkontakt med ungdom og Narefjell»

Posted on

Jeg var i nærkontakt med Narefjell på Nordugata. Samtidig fikk jeg mulighet for å ha «Små-prat» med 2-unger. Snart blir det 17. mai-feiring. Turen var flott, utsiktene på alle kanter var vidunderlig og vakker, følelsene mine er nå gode.

Siden jeg har flyttet, 14.04.2020, fra Oslo til Midt-Telemark har jeg vært på flere turer blant annet, Lifjell (På ski), Bryggefjell, Høyslass, Breisås, Gygrestolen og Stangefjell (Til fots) . Dagens tur var på Narefjell. Jeg kjørte fra Bø i Telemark til Nordugata sentrum. Så kjørte jeg under Jernbanebrua gjennom boligfeltet. Deretter kom jeg til en bomveg og betalte gebyr på kr. 50. Herfra kjørte jeg til parkeringsplassen gjennom skogsbilvei ca. 5 km. Også gikk jeg til toppen av Narefjell.

Det var mye snø og gjørme etter at jeg gikk ut av Traktorveien og passerte skogen. Jeg så også en gammel hytte før toppen. Selv om jeg var nysgjerrig på å vite om hva heter denne hytte når den ble bygd, fant jeg ikke historien om denne hytta. Det snødde litt da jeg var nærmere til toppen.

På toppen var det luftig. Jeg er utrolig glad i å oppleve en flott og herlig utsikt på alle kanter. Man kan nyte den vakre utsikten mot Gvarv, Akkerhaugen, Sauherad, Skien, Notodden og mot Brattfjell, Gaustatoppen, Vindeggen, Lifjell, Jonsknuten og Blefjell. Det er litt over to timer brukte jeg på hele turen, både tur og retur (12,43-14:46).

Jeg ble på turen kjent med to unge menn hvorav den ene går på lærling i elektrofag og den andre går på VG i idrettslinje. Når jeg er på tur kommer jeg fort i kontakt med ungdom. Det høres bra ut at disse ungene jeg traff ikke faller ut av utdanning og lærling. Vi har snakket sammen hele veien på tur og retur om ulike utfordringer i ungdomsliv. Jeg synes at det er spennende og artig å møte unge mennesker.

Da jeg var på tur til Bryggefjell ble jeg kjent med tre Høgskole-studenter. Som person er jeg glad i å snakke med folk. Jeg opplever at det fungerer godt og gir gode resultat av å jobbe med ungdom når det gjelder å motivere dem til jobb eller utdanning. Den koronapandemien gjør kanskje ungdomsliv utfordrende som vi må overvinne så fort som gjøre det mulig.

Nå gleder jeg meg til å feire 17. mai på en helt annen måte enn vi er vant til å feire Grunnlovsdagen 🇳🇴🎂🎉❤️💙 Takk til ungene for hyggelige prat og selskap på turen 💐😊

«Mitt liv min glede»

Jeg liker snø og ski Familien min (Farhana og Fiman)er glad i sol og sommer 🤩 Jeg finnes ingen forskjell på å bo i Troms, Oslo eller Vestfold og Telemark 💚 Derfor finner jeg min trivsel og glede av å kunne nyte livet mitt, mens jeg er glad i og elsker det hele lille landet 🇳🇴 Familien mener at de trives godt i den vakre hovedstaden 😍 Videre sier de høyt at de også klarte å overleve i mørketida, midnattssol og ni måneders (Nesten helårs vintertid) vintertid i Nord ❤️💐 Det var mangel på kun jobbmulighet til oss to voksne i familien som lot oss å bestemme om flytting fra Nord til Øst 😊 Så dukket opp en ny drøm om å ha fastjobb 💙

Da jeg bestemte meg om å få stabil arbeidsplass hadde jeg tenkt at dersom jeg får en fastjobb enten i Hallingdal, Vestfold og Telemark eller Gamvik dersom det ville bli permanent-jobb, kunne hele familien flytte fra Oslo 😅 Så kom denne muligheten, og jeg takket ja til tilbud om min drømme jobb her i Vestfold og Telemark fylke 🎉🎂 Selvom det ble krangling i familien om min flytting, klarte vi å være enige om jeg vil flytte først og deretter følge familien etter meg 👍 Plutselig har skjedd en endring i arbeidslivet til min verdensbeste kjære og flinke Farhana fikk tilbud om fastjobb i Oslo 🎂🎉💖

Familien har også minnet meg om at de allerede er lei seg å flytte etter flytte mens de har godt etablert sine der de bor. De har flyttet syv ganger etter at jeg måtte flytte fra mitt fødeland på grunn av min profesjon som journalist. Dette er familiens viktige argument mot meg å flytte fra Oslo til hit jeg jobber. Nå blir det aldri mulig å få familien her hos meg💘 Jo, jeg forstår det. Likevel er vi glade for at vi begge to er permanente bidragsytere 💜

Jeg må leve med å være ukentlig pendler mens jeg trives godt her på jobben 😍❣️💗 Koronatiden har gjort hverdagslivet vårt vanskeligere enn vi hadde før det livsfarlige viruset oppdaget, og dette gjorde et stort økonomisk tap for hele samfunnet ikke bare lokalt og nasjonalt men internasjonalt, og det er tragisk 😂😅 Det blir bra, håper jeg ✌️

Bildene er tatt på min første skitur her ved Lifjell i dag, 18.04.2020 🇳🇴💙❤️💜💚 Fjellet var ikke folksomt men mange brukte muligheten til å nyte naturen i det strålende solværet, og selvfølgelig viste folk hensyn til korona-forhåndsreglene👍❤️ Jeg har ingen grunn til å være misnøye med den fabelaktige skituren 💙💜💚❤️

Fortsatt god helg ❤️💜💚💙

%d bloggere like this: