RSS Feed

«Min bekymring mine tanker»

JAHANGIR AKASH: Det er Eid som feier av muslimer. Dette er en religiøs-hellig dag. Norge er et lite land som er et forbilde til hele verden når det gjelder fred og harmoni i felleskapet. Jeg har aldri tenkt at det kunne ha skjedd et angrep på fred, demokrati, mangfold og felleskap. 22. julis angrep har gitt meg sjokk. Gårsdagen før «Eid-feiring» ble angrepet på en moske i det lille landet. Jeg er bekymret for det som skjer.
Dette er et tillitsbasert samfunn. Når noen lyver, jukser, utnytte system blir tilliten får spørsmål. Jo, tillit, god kommunikasjon, felles forståelse og passe på de gode holdninger og verdier er noe som vi må bry oss. Av og til viser medier at det er kriminalitet, narkotika, svartarbeid, korrupsjon i samfunnet. Jeg ser også at det er mangel på etikk, moral blant en del av våre ungdommer og denne delen forsøpler på buss, bane og trikk. Likevel vil jeg ta det opp her mens jeg ofte opplever at noen tar beina med sko på sete (Buss/T-bane). Dette er ikke et stort problem. Jeg vet ikke hva som faktisk skjedde på Bogerud. Noen sier at ungdommer ikke viste respekt for Politiet? Kanskje trenger de mer struktur, rutine i livet og ikke minst opplæring i etikk og moral på skole og hjemme. Noen ganger opplever jeg at noen voksne røyker foran barn i offentlige plass.
Det er barnefattigdom som vokser opp i felleskapet. Det er en trend som viser at midlertidighet i arbeidslivet øker, privatisering er også stiger. Mange ungdommer faller ut av skole, flere finner ikke lærlingplass. Vi må stå på alle sammen for å forebygge kriminalitet, fattigdom, ekremisme (uansett høyreekstremisme eller religiøs ekstremisme) for et mer inkluderende felleskap hvor alle får like muligheter. Jo, det er nå kommunevalg. Valgkampen er i gang. Noen er opptatt at eiendomsskatt og bompenger. Jeg tenker at dersom man har mulighet å beholde en eiendom som er en verdi på 8-9 millioner, har den sikkert råd til å betale eiendomsskatt. En som kjører bil i Oslo mens det finnes gode kollektiv, må den betale bompenger. Det er vel naturlig.
Personlig tenker jeg ikke på eiendomsskatt eller bompenger men veldig opptatt at å ha et trygt og fast arbeidsliv for alle, en god eldre-omsorg, alle barn får miinst et måltid som er like da en del av våre barn ikke har mulighet å få en god mattpakke hjemmefra på skolen. Jeg tenker også mye på om ungdommer som dropper ut av skole får ikke lærlingplass og blir involvert i et dårlig miljø. Vi må tenke sammen ghøyt om at hvordan vi få flere barn og ungdommer ut i naturen slik at de får gode helse.
Det er også greit å si at vi må modernisere fritidklubber og attraktivgjøre fritidsaktiviteter. Hvordan få vi flere barn og ungdommer som går på bibliotek for å lese ikke bare samle nsammen og bruke internett og sosiale-medier. Idrett, kultur og naturen er det beste arenaer for barn og ungdom både fysisk og psykisk. Når det gjelder å betale kontingent for å delta på idrett og aktiviteter må vi også tenke på at en etor del av barnefamilier ikke har råd til å bedtale medlemskontingent. Her trenger et fellesløft.

Mitt uforglemmelige eventyr og min magiske opplevelse! 

 

JAHANGIR AKASH: Da jeg gikk på Besseggen den 19. juli 2017, hørte jeg om Romsdalseggen. Så begynte å vokse opp en drøm om å nå denne turen inne i hjertet mitt litt etter litt. Min lille familie har bestemt å reise utland på sommerferie. Jeg ville få benytte muligheten å ikke føle meg ensom.

Så tenkte jeg å ta en tur til Romsdalseggen. Det var i slutten av april. Jeg begynte å lete etter et sted å overnatte. Så fant jeg «Borg Bed & Breakfast» som ligger i Spjelkavik. Jeg booket rom der 11-14. juli 2019. Senere måtte jeg avbestille bookingen på grunn av det er cirka 100 lang å kjøre fra Spjelkavik til Åndalsnes. Jeg ville overnatte nærheten av Åndalsnes.

Det var ikke lett å finne overnattingsplass. Jo, jeg som alltid heldig fant jeg en plass. Igjen booket jeg rom hos Trollveggen stasjon, 25-28. juli 2019. Herfra er det kun 12 km avstand til Åndalsnes. Selv om å bo på Trollveggen stasjon er dyrere enn Spjelkavik, følte jeg meg heldig at jeg ikke trenger å kjøre lang for å ta tur til Romsdalseggen.

Etter at jeg booket rom, begynte å krible i magen min. Jeg ble spent på når jeg klarer å bestige den drømmende turen. Hva skal jeg gjøre hvorfor og hvordan i Møre og Romsdal? Jeg har aldri vært der før. Det er naturlig å finne informasjon og lese om hva jeg kan se i det vakre fylket. Jeg planla om hva skal ses på tre dager. Denne gangen bestemte jeg meg om at uten plan jeg ikke skal gjøre noe der i Møre og Romsdal. Så begynte jeg mitt eventyr å oppleve av det flotte Møre og Romsdal.

Det var 25. juli 2019. Alarmen var på for å vekke meg kl. 01:30 på natt som planlagt. Men jeg ble våknet uten alarm kl. 00:30. Jeg gjorde meg klar. Det var kl. 02:00 på natt begynte jeg å kjøre fra Oslo mot Kristiansund. Jeg kjørte gjennom Gudbrandsdalen.

På vei traff jeg først «Mannen» som har fått mye oppmerksomhet på grunn av sin bevegelse. Så dro jeg til Kristiansund gjennom den nasjonale turistvegen, Atlanterhavsveien. Dette har vært min store drøm om å se på denne plassen. Hver gang ser jeg denne brua på NRK, har jeg tenkt på om jeg må dra dit en gang i livet mitt. Jo, nå har jeg gjort det. Deretter kom jeg tilbake til Molde. Etterpå kjørte jeg til Godøy. Derfra kom jeg til Åndalsnes via Ålesund. Dette var min glimrende, strålende og magisk opplevelse. Jeg er aldri blitt sliten når jeg kjører i de norske veier.

Etter at jeg kom til overnattingsstedet ble det klokka 18:45. Som avtalt skulle det ha ligget nøkkel til rommet jeg sover på. Likevel fant jeg ikke nøkkelen til rommet men kun en konvolutt med velkomstbrev. Når man har kjørt lang og trenger å hvile, men finner man ikke nøkkel til rommet, er det naturlig man blir skuffet. Så ringte jeg til kontaktpersonen. Det ble ikke lyktes. Så sendte jeg en SMS. Etterpå ringte personen til meg og sa at vaskepersonen glemte å lå nøkkelen inne i konvolutten. Jeg er overrasket! Etter en halv time kom denne personen med nøkkel. Det var bra. Dersom jeg skulle ha kommet midt på natta, vet jeg ikke at hvordan jeg kunne ha fått nøkkelen?

Jeg kom inn på rommet og tok en dusj. Så var jeg  i hvile på overnattingsstedet ved Trollveggen. Jeg spiste middag. Det var spennende å sove på hytte som ligger midt i store fjellvegger. Jeg tenkte at jeg skal ha tre overnattinger i nærheten av «Veslemannen». På første dagen kjørte jeg totalt 834 kilometer fra Oslo til Trollveggen via Kristiansund, Atlanterhavsveien, Molde, Godøy, Ålesund og Åndalsnes. Dagen var en magisk dag i det strålende solværet. Det er mye opplevelse av en vidunderlig natur som kun er vakker. Den magiske opplevelsen er bare uforglemmelig. Jeg synes at Molde er vakker, Ålesund er nydelig, Kristiansund er fantastisk, Rauma-Åndalsnes er kun magisk. Her er det mine humørfylte følelser av Romsdalseggen.

Drømmen min om å nå «Romsdalseggen» er nå realisert. Jeg gikk på hele turen i strålende solvær (over 31 varmegrader) den 26. juli 2019. Det er totalt syv (7) timer ( 08:50-15:50) tok å komme fra den ene siden til den andre siden av Romsdalseggen. Tiden er inkludert spising, fotografering (over 700 bilder er tatt) og å bli kjent med to norske ektepar og en sunnmøring. Det er vakker å gå på denne turen. Jeg fikk oppleve av spektakulære utsikt over de flotte fjelle. Når jeg ser den vakre Romsdalen og den fine Rauma-elven oppefra Romsdalseggen er det nydelig. Man kan oppleve av fine fjord, flotte foss og vakre fjell. Dette er en ubeskrivelig følelse.

Det er noen steder på turen er det kjetting som kan hjelpe man å komme videre. Man bør være forsiktig å holde kjettingene. Dersom man har høydeskrekk er det utfordrende å ta denne turen for dem, tenker jeg. Ellers kan man klare seg å gå på turen dersom man er i normal god form. Jeg parkerte bilen ved Kulturhuset. Så tok jeg bussen. Bussbillett kjøpte jeg på nettet på forhånd. På bussen ble jeg kjent med et ektepar og en annen mann. Jeg tok Romsdalseggen-buss ved Norsk Tindesenter i sentrum av Åndalsnes.Turen startet jeg på Venjesdalssetra. Det var en smilende og strålende sol, klar himmel. Jo, det var koke-varm. Jeg har aldri opplevd så mye varmt på fjelltur før.  Jeg hadde to flasker vann med meg. Det var ikke nok. Vannet ble varmt underveis på grunn av kokevarmt. Selv om jeg fylte fannflaskene mine underveis, var dem tomt raskt.

Bussen kjørte til den vakre «Isfjorden» gjennom et vakkert kulturlandskap. Rett ved parkeringsplassen på Venjedalssetra er det godt merkert skilt som viser veien videre mot Romsdalseggen . Første delen av turen går gjennom skog. Så treffer man Hestheia langs Tverrelva. Her er det siste mulighet å fylle opp drikkeflaske. Så kommer den flate delen av veien før man stiger opp mot ryggen mellom Blånebba og Mjølvafjellet. Før det veiskille punktet er det bratt og tung å gå. Man bøær være forsiktig slik at man ikke gå glipp nedover. Jeg hadde ikke plan om å gå videre til venstre mot Blånebba. Så fulgte jeg ryggen til høyre mot Halsaskaret. Det er klatring, og stien blir smalere. Jeg kom til det høyeste punktet ved Mjølvafjellet som er 1216 moh. Etterpå kommer nedstigning mot Nesaksla. Her traff jeg steinhytta Ottarbu. Så møtt jeg Romsdalstrappa som er turens siste etappe.

Slutten av turen fikk jeg også en glede av å bli kjent med «Rampestreken».Før Romsdalstrappa møtte jeg en sunnmøring som var så hyggelig og hjalp meg til å ta noen bilder av meg. Herfra kan man oppleve av en vakker utsikt. Det er kun fantastisk utsikt ned i Romsdalen og den flotte elva Rauma. Jeg nøt den vakre utsikten over fjell og fjord gjennom Romsdalseggen. Jeg er heldig som ble kjent med ekteparet Randi og Ivar. Det var et trivelig selskap av dem på turen min. Jeg traff også en hyggelig familie på overnattingsstedet ved Trollveggen stasjon. Dette var ekstra stas, og jeg er alltid glad i å møte nye mennesker.

Jeg har allerede besteget Gaustatoppen, Preikestolen, Kjerag, Trolltunga, Besseggen, Galdhøpiggen. Nå ble jeg besteget Romsdalseggen. Så kan jeg tenke meg å gå over Hardangervidda en gang i resten av livet mitt om sommeren. Jeg har også lyst til å kun fullføre Birkebein-skirennet en gang i livet. Kanskje vil jeg komme til å bruke 8-10 timer til å gjennomføre hele turen. Det spiller ingen rolle for meg fordi jeg kun vil delta og komme til mål. Å kunne nyte av den flotte norsknaturen er noe som er for folkehelse. Naturen er en god medisin både for psykiske og fysiske plager, tenker jeg. Jeg begynte å bruke naturen for å lære meg norsk og integrere i det nye samfunnet mitt etter at jeg kom til Norge 18. mai 2011.

Min opplevelse av Romsdalseggen var av en fantastisk spektakulær natur gjennom hele turen. Jeg fikk også oppleve av Trollstigen, Geiranger og Stranda skisenter den 27. juli. Da jeg kjørte til Trollstigen hadde nesten ingen folk der oppe. Det var kl. 07:03 om morgenen. Jeg fikk oppleve av Trollstigen, Geiranger og Stranda skisenter den 27. juli. Da jeg kjørte til Trollstigen hadde nesten ingen folk der oppe. Det var kl. 07:03 om morgenen. Jeg tenkte meg på om «Bølgen»- filmen da jeg kjørte gjennom Geiranger. Jeg dro opp til Stranda skisenter med Gondol-bane. Der på toppen spiste jeg «Norsk kjøttsupe». Den var god. Jeg ble kjent med en ung og vi ble venner på Facebook. Da jeg kom tilbake etter Geiranger og Strand- skisenter, ble Trollstigen folksomt.

Min herlige naturopplevelse er over denne gangen gjennom en lang helg som startet 25.07.2019. Min lange helg avsluttet, den 28.07.2019, ved å kjøre hjem fra Trollveggen gjennom Lærdalstunnelen. Denne tunnelen er verdens lengste biltunnel som er 24,5 km lang. Inne i tunnelen er det tre store fjellhaller og en snuplass. Det var stas å kjøre gjennom den vakre tunnelen som ligger mellom Lærdal og Aurland. Jeg kjørte to ganger fra begge veier.  Dette var også en av mine drømmer å kjøre gjennom verdens lengste biltunnel.

Da var kl. 01:07, 28.07.19, begynte jeg å kjøre mot hjem/Oslo. Jeg kjørte 890 km fra Trollveggen til Oslo via Lærdalstunnelen. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg fikk også oppleve av en vakker soloppgang ved Lionsjøen. Etter at jeg kom til Oslo ble det regnet. Jeg gleder meg til å komme jobb på mandag. Det var en utrolig flott, magisk, vakker og ubeskrivelig opplevelse av Møre og Romsdal og et blikk av Sogn og Fjordane.

Jeg føler meg at jeg er privilegert som har mulighet å nyte den herlige naturen. Livet mitt er fylt av humør, glede og positive innstillinger, mangler kun en fast-jobb. Håper det etter hvert ordner seg. Jo, jeg er glad i og stolt av å være norsk selv om jeg ikke er «kronisk-norsk». Ja, jeg elsker mitt lille Norge.

Dette er mitt uforglemmelige eventyr og min magiske opplevelse av Romsdalseggen. Jeg er glad i å nå både Romsdalseggen og Besseggen.

Min tanke og 22. juli

Det var 22. juli i 2011. På Utøya og i Regjerningskvartalet skjedde denne dagen i dag i 2011 en brutal terorhandling, og jeg ble sjokkert. Totalt 77 mennesker ble drept og mange skadet. En bevæpnet høyre ekstremist skutt på undommer. Ungdommene samlet for å tenke på om felleskapet til å lage en handlingsplan sammen. Jeg kom til Norge 18. mai 2011. Min botid var kun to (2) måneder i det nye hjemøandet mitt. Så ble jeg opplevd av den tragiske handlingen.

Denne typer handling kunne skje i dette landet har jeg aldri tenkt. Da jeg bodde i Tromsø (Tromsø er min norske hjemby, vil jeg si), tenkte at jeg skal ta en tur til Utøya til å bøye hodet mitt for å vise min kjærlighet og respekt for de ofrene der de ble skutt ned. Den 23. april 2019 sendte Oslo Arbeiderpari en e-post med mulighet om å bli med på medlemstur til Utøya. Men dessverre kunne jeg ikke melde meg på turen pga jeg måtte reise (14-16. 06.2019) til Arvika sammen med mitt barn.

Etter 22. julis hendelse skrev jeg en bok (FRA TORTUR TIL TRYGGHET) som handler om min egen historie og mitt første inntrykk av Norge og nordmenn som er dedikert til 22.julisofrene. Jeg mener selv at 22. julis angrep var målbevisst på AUF, AP, demokrati, mangfold og fellesverdier. Det er nå på tida å jobbe for å få mer samhold, mer kjærlighet, mer solidaritet og et sterkere felleskap.

Jeg er ikke i tvil om at våre ungdommer tar ansvar for et mer harmonisk og mangfoldig samfunn som vil bygge et sterkere felleskap, bevare velferdsgoder fremover. Og jeg er med denne kampen.

Min gode tanker, kjærlighet og respekt for 22. julisofrene.

«Livets drøm og omstilling» 💜💙💚❤️🇳🇴

Jahangir Akash: For syv år siden hadde jeg drøm om å bli journalist i det nye hjemlandet mitt. Felleskapet skal bidra til et menneske som har behov for hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Denne forståelsen har gitt meg mulighet for å omstille meg i forbindelse med drømmejobben min her hjemme.

Drømmen min endret og jeg er omstilt meg til å kunne hjelpe mennesker ved å gi dem gode råd og veiledning, og bistå dem med å vise veien til å være økonomisk selvstendig. Jeg er allerede delvis lyktes å nå målet mitt. Når man kan bidra til felleskapet, eier bolig, betaler skatt, barn og familiemedlemmer er aktiv i samfunnet, blir man stolt av det som meg.

Min følelse er å få eierskap av samfunnet, ansvar for samfunnet, bidra til samfunnet. Jeg er motivert for å bygge relasjon med mennesker, skape tillit og kunne motivere dem, og gi mennesker muligheter for at de skal kunne bli skattebetalere er noe jeg drømmer om og vil jobbe med denne motivasjonen 40 år fremover.

Håper jeg får/ kunne beholde muligheten til å kunne glade av å hjelpe andre.

Min bekymring og felleskapets fremtid!

Jahangir Akash : Jeg hørte en diskusjon på TV2s avisrunden i dag (05.01.2019). Det er en av de titlene på programmet var «Økte økonomiske forskjeller». Dette bekymrer meg fordi at denne tendensen ikke er bra når det gjelder en god og trygg oppvekst for barn og ungdom ikke minst i lavinntektsfamilier.

Det er sikker at det ikke finnes absolutt fattigdom her i det nye hjemlandet mitt fordi at det er gode velferdssystemmer. Men en del av befolkningen kan ikke dekke grunnleggende behov som mat, klær og et tak over hodet i mitt mødrelandet. I Norge er det folk flest har høy levestandard og gode levekår. Likevel ser vi at en del av befolkningen ikke har like muligheter å være aktivt sosialt i samfunnet.

De sosiale ulikheter øker i landet på grunn av lavinntekt og lavdeltakelse i arbeidslivet hos en del innbyggere. Mange har ikke råd til å kjøpe fritidsutstyr (uansett brukt eller ny), benytte en ferie, spise ute, la barna å delta i aktiviteter. Dette bildet ser vi mest blant innvandrere. Det er ikke nok mulighet for en innvandrer å få en stabil eller fast jobb selv om de kan språke, har utdanning, erfaring, formell og uformellkompetanse. Disse fører til mindre god integrering av en del av innvandrere.

Og når man ikke er aktiv i arbeidslivet har en dårlig økonomi får man konsekvens med helseutfordringer ikke minst å være psykisk syk.

Hvis samfunnet ikke klarer å bekjempe fattigdom redusere økonomiske og sosiale forskjeller, kan det hende at det øker sosiale uro, radikalisering, konflikt, korrupsjon og kriminalitet som ingen ønsker.

Håper våres barn og ungdom få en god og trygg oppvekst i felleskapet.

 

Min dramatiske fryktfølelsen

Jahangir Akash: Det er to kvinner som soler seg oppe på en fjelltopp i tåkevær! Jeg blir nysgjerrig om hvem de kvinnene er. Samt ønsker jeg at de bør være der på toppen til jeg når den. Jo, jeg fikk til slutt den flotte muligheten for å bli kjent med de hyggelige personene.

I dag vil jeg fortelle om en turhistorie som var en miks av snø, tåke og overskyet. Det hadde jeg ingen plan til å gå på topptur i dag. I natt ble jeg våknet opptil klokka cirka tre. Så kunne jeg ikke våkne før klokka ti i morgen. Etter å bli våknet gjorde jeg ferdig vanlige ting som er naturlig.

Deretter satt jeg meg på Facebook. Facebooken tar mine gode tider. Jeg vil kontrollere meg for å gi mindre tid til Facebook. Men jeg kan ikke. Kanskje er Facebooken ei bok som er en slik mat! Man kan ikke leve uten mat. Facebook er ikke bare som mat den er også et lim. Mange henger av Facebook i dag. Den populære sosialemediaen åpnet mange muligheter for oss. Man kan bli kjent med nye mennesker på Facebook. Den gir også mulighet til å kommunisere med familie og venner ikke minst å være sosial. Nei, jeg vil ikke bytte temaet enn å skrive om min dagens tur.

Ei dame vil ta den turen i dag. Hun lagte et kort innlegg på Facebook om dette. Men det var for sent for meg til å be henne om at jeg vil bli med henne på turen. Likevel fikk jeg første inspirasjon til å ta denne turen fra hennes innlegg. Imidlertid bestemte jeg meg om å dra på tur til Styrmannstinden. Jeg vil gå på så mange turer som mulig. Men det oppdaget jeg en praktisk utfordring. Utfordringen er å alltid ikke finne turkamerat. Fordi jeg liker å gå på tur i lag minst med en person.

Jeg begynte å kjøre Toyotaen mot Vågsbotn. Jeg stoppet bilen på parkeringsplassen ved Ersfjordbotn. Der traff jeg en mann. Jeg spurte ham om hvilken retning kan jeg kjøre til Vågsbotn. Den hyggelige mannen viste meg veien videre. Etter å ha kjørt omtrent ti minutter ville jeg stoppe bilen igjen for å være sikker mot den rette veien. Plutselig så jeg en bil som er parkert til høyresida av veien. Der møtte jeg en dansk familie. De hadde et kart med seg. Kartet ga meg en god oversikt over hvor jeg kunne kjøre. Så begynte jeg å kjøre videre på den smalte veien. Noen bilister kjørte midt på veien mot meg selv om veien er så smalt. Så ble jeg redd fordi der var fartsgrense 80 km/t selv om jeg kjørte litt over 65 km/t.

Endelig så jeg «Ti på Topp» skiltet til venstre på veien. Ved siden av veien ble parkert noen biler fra før. Det viste at noen allerede gikk på tur til Styrmannstinden. Så fikk jeg den andre inspirasjonen til å ta turen. Selv om det sto sterkt tåke veldig stille oppe på sjøen og midt i fjellene. Jeg tenkte bare om noen kanskje var oppe. Så jeg kunne være trygg. Jeg parkerte bilen til høyre sida av veien. Umiddelbart begynte jeg å gå. Etter første og korte stigning møtt jeg snø. Ved siden av snøen hørte jeg en fossesang. Jeg tenkte at det ikke snø mer på veien videre. Men min tanke var feil. Etter halvveis på turen var fylt av snø. Likevel skrev en person på Facebook at det ennå er litt snø på vei til Styrmannstinden. Etter en stor stigning traff jeg et par som kom ned fra toppen.

Det var tåke på hele området. Så ble jeg redd av tåket. Men etter å ha truffet paret ble fryktefølelsen min borte. Kvinnen sa at det var mye snø fra halvveis på turen. Mannen sa at to damer var oppe. De solte seg på toppen. Derfor fikk jeg motet mitt tilbake. Jeg er alltid glad i snø ikke minst å gå på snø. På den grunnen fikk jeg ikke mye stress av snøen. Jeg nøt de myke snøene fra halvveis turen mot toppen av Styrmannstinden. Etter å ha gått halvveis ba jeg hele veien mot toppen til Gud om at han/hun kunne gi meg en mulighet til å treffe de to damene som solte seg oppe på toppen. Fordi jeg kunne få et selskap av dem samt jeg skulle bli trygg om det kunne skje noe slik at jeg kan få hjelp av selskapet dersom det blir behov for.

Da jeg oppdaget toppen så jeg to damer som begynte å komme seg ned fra toppen. Ja, jeg er veldig lykkelig at Gud hørte meg. Så ble jeg glad for å se på dem. Jeg røpte så høyt fra langt avstand og hilste dem og sa at dere kunne stoppe der på toppen fordi jeg ville bli med dere til ned. En av dem ble kanskje litt skremt av meg da jeg røpte og hilste. De hyggelige damene stoppet. Jeg kunne rekke dem etter at jeg når toppen dersom de kunne vente litt på meg til jeg kommer meg ned. Men de hjelpsomme damene gitt mot toppen sammen med meg igjen. Jeg er veldig takknemlig til de flotte damene for å gi meg et godt selskap til ned på startpunktet. På toppen tok vi noen bilder av hverandre. Damene er også forfattere.

Fra toppen kan man nyte en vakker utsikt rundt. Følelsen min var som jeg var på fly. Fra flyet så jeg utsikten nede, følte jeg. Derfra fikk jeg en flott naturopplevelse. Naturen var helt fersk og fin. Jeg ble utrolig glad i den vakre utsikten. De flotte forfatterne spurte meg om at de ville ta en tur til Klatrehytta som ligger litt ned underveis. Jeg tenkte at den muligheten jeg må benytte for å oppleve av en hyttetur også. Ja, jeg ville bli med dere på resten av hele turen om dere ikke hadde noe problem, sa jeg. Det ble spennende å bli kjent med deg, legger forfatterne til. Selvsagt fikk jeg en god smak av hyttetur. Klatrehytta ligger på en utrolig flott plass. Inne på hytta står mange bøker, kjøkkenutstyr. Der spiste vi litt mat. Selvfølgelig drakk vi litt vann også.

Turkoden til Styrmannstinden kunne bli satt på turkassa fra 1. juli. Likevel står det koden på turkassa nå. Jeg registrerte meg på boka som og satt datoen som 30. Juni 2014 fordi før meg en skrev det samme dato. Nå tenker jeg at det var feil fordi i dag er det 29. Juni 2014. Jeg er ikke sikker at jeg kunne registrere den turen på Ti på Topp nå eller jeg må ta turen på nytt etter 30. juni selv om mange allerede har registrert på krevende turene. Likevel vil jeg gjerne høre noen fra «Ti på Topp»-administrasjonen at jeg kunne registrere den turen som jeg er gått i dag.

Fra parkeringsplassen begynte jeg å gå på tur klokka 13.05. Da jeg kom på samme plassen etter å ha gått både på Styrmannstinden og Klatrehytta, ble klokka 17.20. Etter å ha kommet hjem fra turen, tok jeg en liten tur på Facebook. Der fikk jeg en flott kommentar på mitt egne innlegg av en person. Mannen er glad i turskrivingen min på Facebook, og han gleder seg til å høre om min neste tur, skrev personen.

Jeg lovde ham at jeg måtte skrive om dagens tur. Jeg vet ikke om at hvor mange av dere liker min turbeskrivelse. Men jeg har fått mange gode tilbake meldinger på Facebook om mine turbeskrivelser som jeg allerede har skrevet. Jeg kom med mitt innlegg litt for sent på grunn av VM-kampen og jeg må spise middag. Før å bli ferdig innlegget vil jeg be dere om hvis noen skulle ta de andre krevende turene, ønsker jeg at du vil varsle meg om det på innboksen her på Facebook fordi jeg vil ha selskap av deg/dere.

Jeg har egen bil, men jeg trenger bare ditt vennskap/selskap på tur. Jeg kan ta tur alle virkedagene etter klokka 17.00, hele dagen på søndag, men ikke kan på lørdag før klokka 17.00. Håper at jeg skulle høre fra noen av dere i nær framtid.

På dagens tur fikk jeg en magisk opplevelse i det skiftende og dramatiske været. Oppe var sola, nede var tåke! Jeg opplevde nydelige fjord, høye og flotte fjell, dramatiske tåke og overskyet, flotte selskap av de hyggelige forfatterne, trivelige dal, vakre vei, stille hav, grønne trær, hvite snø, skremmende følelser av ensomhet, store og små steiner som tok imot godt mine føtter, fantastiske fossesang som ga meg en mulighet til å fylle vann på min flaske på den vakreste turen.

Det var gode merkinger på veien til Styrmannstinden. Takk alle for all støtte både direkte og indirekte til å være trygg meg på turen.

Jeg må takke ikke minst til Kjersti Kollbotn og Irene Larsen. Her er noen små videoer som jeg tok på turen.

https://www.youtube.com/watch?v=daYkcQhFDjg
https://www.youtube.com/watch?v=8OyIX0yEm4c
https://www.youtube.com/watch?v=9MqDJRTZ4Wk
https://www.youtube.com/watch?v=op9RqGMqjwg
https://www.youtube.com/watch?v=3hlEa585WKo
https://www.youtube.com/watch?v=jBlaapm_mj4
https://www.youtube.com/watch?v=3lFCpMCg_-s

J.A. 29.06.2014, på søndag, jeg brukte fire (4) timer og 15 minutter på hele turen (tur-retur).

Dette er mitt forsøk på et slikt dikt!

 

Dikt-1: En kamp!

Eg lever fordi jeg drømmer
Jeg forstår betydning av livet
Som betyr kamp
Dette oppfattet jeg
Så møter jeg utfordringer
Mens jeg ikke er lei av tida.
Jeg ser mye håp
Så ler og lærer jeg
Nå er det nedgang
Men kommer også oppgang
Jeg ser ingen utålmodighet
Fordi jeg som skal fram!

Dikt-2: Umulig å kjøpe!

Kan du kjøpe meg?
Ja, det er mulig
Dersom jeg ikke er ærlig.
Du kan innvadere på andre land
Det er lett for deg
Fordi du har makt og penger.
Du kan sanksjonere mot et land
Fordi du er majoritet.
Du kan trusle eller angripe på noen
Fordi du bare vil å gi en leksjon mot motstander.
Men det er en realitet
At du aldri kan kjøpe en natur
Når han vil bli sur.
Kan du kjøpe naturen?
Nei, det er alltid umulig, synes jeg.
Jeg mistenker at du bare tenker økonomi og makt
Men ikke på mennesker som menneskelig.
Derfor er jeg ikke fri
Så trenger jeg en ekte frihet
Hvor vil bare være harmoni og felleskap
Kan du ikke harmonisere synet ditt?
Så kunne verden få et bedre samfunn
Det er bare mitt eneste ønske
Du som kan gjøre ditt beste
For alle oss i verden!

%d bloggere like this: