Du finner Røde Kors i katastrofe og risiko

JAA: Der det er humanitære katastrofer og høy risiko, der finner du Røde Kors. Det er en komplett verdensomspennende organisasjon. Røde Kors er en global organisasjon med aktiviteter over hele verden.
Humanitet, upartiskhet og nøytralitet er sentrale prinsipper. Røde Kors er i katastrofeområder og støtter, hjelper, beskytter, assisterer og bidrar med viktige aktiviteter for sårbare mennesker i hele verden. På denne måten etablerer Røde Kors fred i samfunnet. Røde Kors er politisk og religiøst uavhengig. Organisasjonen yter hjelp uavhengig av religion, hudfarge, rase, stammetilhørighet eller nasjonalitet. Alle blir behandlet likt: rike, fattige, store, små, hvite og svarte. Røde Kors gir beskyttelse og jobber for å trygge fred og bedre folks helse.
Hvert år redder Røde Kors millioner av mennesker, inkludert mange barn som lever i fgare. Mennesker får livet sitt i gave på grunn avredningsarbeidet til Røde Kors. Røde Kors er en reddende aktør som jobber over hele verden. Det finnes ikke dag eller natt. Røde Kors gir alltid en hjelpende hånd til mennesker i nød under krig. stromer, regn, brann, sykloner og tsunami.
Ett av menneskehetens viktigste behov er et trygt samfunn og Røde Kors jobber under krig og konflikt for å beskytte menneskeliv, yte medisinske tjenester, bidra til å dekke primære behov som mat, klær og bolig. Gjennom delegatprogrammene organiserer Røde Kors opplæring for unge mennesker som så kan dra ut i verden og bistå i Røde Kors sitt arbeid andre steder i verden.
Henri Dunants tankegods om at det også i krig må finnes regler, omtanke og medmenneskelighet, resulterte i det som i dag kalles internasjonal humanitær rett (IHR) . Det internasjonale forbundet består av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger, i alt 186 nasjonale foreningergodkjent av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Disse organisasjonene jobber uavhengig av hverandre, men er forent gjennom felles grunnprinsipper, mål, symboler, vedtekter og styresett. Det er nesten 100 millioner frivillige i organisjonen på verdensbasis.
Jeg ønsker å dele noen av mine personlige erfaringer fra Røde Kors sitt arbeid lokalt. I oktober i fjor besøkte jeg biblioteket i Tromsø som blant mange folk er kjent som byens hjerte. Det fikk jeg informasjon om Røde Kors. Noen uker senere kom en dame fra Røde Kors og besøkte klassen min på voksenopplæringa. Hun informerte om Røde Kors aktiviteter for oss som kom til Norge fra andre land. Jeg har alltid hatt et stort ønske om å jobbe for Røde Kors som frivillig. Jeg tenkte også at Røde Kors kunne være en arena for å lære bedre norsk. Så jeg dro og besøkte Røde Kors. Der traff jeg Nina Moe-Nilssen, omsorgkordinator for Røde Kors i Tromsø. Den dagen snakket jeg med henne halvt på engelsk og halvt på norsk. Neste uke fikk jeg en henvendelse fra organisasjonen og så begynte jeg å jobbe der som frivillig.
Gjennom frivillig arbeid i Røde Kors har jeg lært om samarbeid og sett demokratiet i praksis. Alle i Røde Kors er like viktige, uansett om de er ansatt eller frivillig. Alle jobber ut fra samme mentalitet. Jeg verdsetter dette høyt. De ansatte er hjelpsomme og vennlige. De bistår de frivillige og tilrettelegger slik at vi kan utføre en god jobb. Jeg kom også raskt i kontakt med Tord Eriksen, daglig leder i Troms Røde Kors, og jeg setter stor pris på hans imøtekommenhet og vennlighet.
Gjennom Røde Kors er jeg ikke kun frivillig, men har også fått mye hjelp og støtte. Fra andre ansatte og frivillige har jeg fått hjelp med data. Det er flere frivillige på Røde Korshuset med høy datakompetanse og de hjelper gjerne. Nina er alltid imøtekommende uansett hva jeg har på hjertet. Jeg har også fått kontakt med Tizita Girma, flerkulturkoordinator. En dag tok hun meg med på Kvaløya for å gå på ski. Det var første gang jeg gikk på ski i mitt. For meg har disse menneskene blitt som gamle venner. Enhet, nøytralitet og universalitet er blant Røde Kors sine prinsipper. Gjennom samarbeid mellom frivillige og ansatte praktiseres disse prisippene i Tromsø Røde Kors.
En plass å søke ly når det er fare det er Røde Kors. Du finner Røde Kors der det er katastrofer og ofte høy risiko. Jeg vil avslutte med å be dere om å engasjere dere i Røde Kors nettopp nå. Hvis du har litt ekstra energi, en positiv mentalitet, og litt ekstra fritid bør du involvere deg. Jeg håper at mennesker, menneskeheten og Røde Kors vil bli brukt der de er og at mer fred, harmoni og demokrati vilkommer til jorda. Det er mine ønsker.

Jeg beundrer en politiker

JAA: Jeg beundrer en politiker som heter Jens Stoltenberg. Han er statsministeren i Norge. Jens er født 16. mars 1959. Hans far heter Thorvald Stoltenberg. Thorvald har hatt en rekke viktige posisjoner for Arbeiderpartiet, blant annet som forsvarminister og utenriksminister.
Statsministerens mor, Karin Stoltenberg, er tidligere statssekretær. Han har to søstre. De heter Camilla og Nini. Jens har to barn. Barna hans heter Axel og Catharina. Han er gift med Ingrid Schulerud.
Jens studerte økonomi på universitetet i Oslo. Han jobbet som delttidsjournalist i Arbeiderbladet og som konsulent i statistisk sentralbyrå, og som timelærer i samfunnsøkonomi på universitetet i Oslo.
Jens har hatt i forskjellige politiske posisjoner i Arbeiderpartiet. Han var finansminister og industri og energiminister i Norge. Jens statsministeren siden 2005. Han var også statsministeren fra 2000-2001. Siden 2002 har han vært på Arbeiderpartiet, og han var stortingsrepresentant for Oslo siden 1993. Han vokste opp i en politisk engasjert familie.
Jens Stoltenberg er opptatt av fred og demokrati. Han er også opptatt av at Norge skal ha en god økonomi. Jeg tror at Jens er veldig snill og patriotisk mann. Han kan takle en utenkelig politisk situasjon som for eksempel det som skjedde på Utøya. Han taklet også økonomiskkrisen i Norge. Ansiktet hans ser kjempeuskyldig ut, synes jeg. Jeg synes at han er verdens kjekkeste og mest populære som politiker. Jeg vil gjerne treffe ham hvis jeg får en mulighet til det. Kilde Wikipedia og bildet fra google

En drømmejobb

JAA: Å være journalist har alltid vært min drømmejobb. I hjemlandet mitt var jeg journalist. Jeg var journalist i 20 år der. Da jobbet jeg på radio, tv og i aviser.
Jeg har lyst til å forsette som journalist her i landet. Derfor begynte jeg å jobbe i NRK. Der lærer jeg så mye som mulig nå. Det er ikke stor forsjkell å jobbe som journalist i <norge og i Bangladesh, synes jeg.
Arbeidsoppgavene er de samme som jeg hadde i mitt hjemland. Likevel er det en stor utfordring å jobbe som journalist her i Norge. Utfordringen er bare språk. Jeg er ikke flink i norsk. Det er vanskelig å snakke godt, å forstå hundreprosent og å skrive rett på norsk som er fremmedspråk. Så jeg prøver å lære norsk så godt som mulig nå.
Det er mange muligheter å få jobb hvis du skriver, snakker og forstår godt norsk, tror jeg. Men noen innvandrere sier at det er vanskelig å få en jobb som innvandrer. Jeg er ikke enig med dem. Hvis man vil jobb i Norge, må man lære norsk først.
Jeg har god utdannelse fra mitt hjemland. Der studerte jeg filosofi og journalistikk på universitetet. Jeg har en mastergrad i filosofi. Etterpå gjorde jeg ferdig en grad i journalisme. Jeg jobbet også på radio "Deutsche Welle" (Radio German) fra Nord-Bangladesh som frilanser. I Tyskland tok jeg noen kurs i video og nettjournalisme.
Nå drømmer jeg om å få en jobb i en tv-kanal eller i ei avis. Jeg håper at jeg kan få en jobb som journalist eller fotograf når jeg er ferdig på norskurset.

Et brev til hjemland

JAA: Jeg skrev nylig et brev til svigersøstra mi som bor i hjemlandet mitt, og hun er lærer på barneskolen. Nå vil jeg dele dette brevet med dere. Hei kjære vennen min, Hvordan går det med deg og din familie? Etter lang tid skriver jeg til deg. Men jeg glemmer dere aldri. Nå bor jeg i Tromsø. Det er en liten by i Norge. Jeg kom hit den 18. mai 2011 sammen med kona mi og sønnen min. Den lille byen er kjempefin. Sønnen vår går i barnehagen. Jeg og kona mi går på voksenopplæringa for å lære norsk.
Folk i Tromsø er veldig positive, høflige, snille og hjelpsomme. naturen i Tromsø er kjempeflott. Den vakre byen er omringet av fine og flotte fjell og fjorder. Byen ligger på ei øy. Våren har allerede begynt her, men det er svært kaldt ennå. Vi savner den pene våren som dere nyter akkurat nå. I sommer skal vi reise ti India. Vi håper at du vil komme dit og treffe oss. Da kommer vi til å bli veldigglad.
Nå vil jeg fortelle deg litt om læreren vår. Læreren hetter Ellen Kristine Johansen. Hun er så morsom og snill. Den vakre og norske læreren snakker engelsk kjempegodt også. I klassen har vi 19 elever som kommer fra Russland, Bangladesh, Thailand, Kina, Irak, Somalia og mange andre forskjellige land. Vi hadde vinterfest for noen uker siden. Det var det kjempegodt vær. Vi akte, grilte, tentebål og gikk på ski. Det var veldig gøy. Noen av elevene er veldig flinke i klassen, men jeg lider i den vanskelige norskegrammatikken.
Noen av elevene er veldig flinke i klassen, men jeg lider i den vanskelige norskegrammatikken. Selv om vi har ikke ordbok på morsmålet vårt. Men de andre elever har eget ordbok på morsmålet sitt. Du vet det at bengalsk er det sjette verdensspråket. Derfor lurer jeg på om det at hvorfor det er ikke noen ordbok om bengalsk-norsk. Selv om vi prøver å lære norsk så hardt som mulig. Det er kjempe viktig å lære norsk. Det kaldte været er det stor utfordring å bo her. Men vi klarer oss å bo her til tross for et kaldt klima.
Nå er skoletimen snart slutt. Så nestegang skriver jeg deg mer om Norge. Hils familien. Jeg ønsker deg en kjempebra vår. Ha det bra. Bildet fra google

Fredpriz og pressefrihet!

JAA: En ung cartoonist av Bangladesh laget en cartoon i 2007 i et magasin. Magasinet heter Alpin. Cartoonisten heter Arifur Rahman. Eieren av magasinet er forretningsmann Latifur Rahman. Noen ekstremistfolk begynte demonstrasjon mot eier og avisa og cartoonisten, etter publisert den kontroversielle cartoonen. Cartoonen heter ‘Naam’. Etterpå arrestert Arif ved politiet og tok ham i fengsel. Han torturerte. Eieren og redaktøren av agasinet avskjediget jobbn av cartoonisten Arif. Nå bor Arif i Norge som flyktninger. Men Latifur Rahman fikk fredpriz i forretning fra Norge nylig. Det er uheldigvis eller lykkelig jeg vet ikke. Av og til fikk trussel redaktøren av Protom Alo fra regjering. Annen redaktøren av Smokal, Golam Sarwar fikk trussel. Den 11. februar drepte et tvjournalitpar, Sagar og Runi. Over 30 journalister drepte siden 1984 i hjemlandet vårt. Selv om Latifur sa at vi har pressefrihet i Bangladesh!
Hvis der er godt demokrati, får man menneskerettighet inkludert pressefrihet og ytringsfrihet. Men der er igen demokrati i praksis. Så kidnaper, dreper, forsvuner, torturer mennesker der. Det er mitt hjemland. Noen av de journalister demonstrer mot drepte av de to journalistene. Selv om er ikke målet å få justis av dem. De vil bare å få priz. Overalt er korrupsjon and uærlighet man kan finne der. Folk trenger fred, fysisketrygghet og mattrygghet. Vi krever rettferdighet til alle innbyggerene.
Noen ble drept, noen ble forsvant, noen blitt torturet, noen er i fengslet, noen ble brent, noen bli ekstra rettsligmyrdet, noen er undertrykket osb. Det er det mitt hjemland.
Du har ikke rett å få justis! Bangladesh står på det nå. Hvor er rettferdighet, menneskerettighet og demokrati?
Der er ingen sosial ansvarlighet på forretningssektor i praksis i mitt hjemlnd. Noen businessmenn åpnet medier og de bruker dem for å bedra skatt til regjeringen. Noen businessmenn fra Bangladesh fikk internasjonalpriz som de har mye uærlighet i deres business og de sier at vi har pressefriet fult. Det er helt falsk. Hver dag får journalster trussel fra de terrorister og maktfull politiskledere som de er involvert i korrupsjon. Bildet fra facbook

Den internasjonale dagen første mai

JAA: I dag er første mai. Denne store dagen er internasjonal dag. Vi kan si at denne dagen er også laborrettighetsdag. Men i hjemlandet mitt har ingen rett av laborarbeidere i praksis.
Det er bare 300 NOK får laborsarbeidere per måned som lønn på klærfirma i hjemlandet mitt. Eiere er ikke interessert å gi lønnpenger til arbeidere også. De jobber også 10-12 timer hver dag. Selv om har de usikkerhet av livet. Til enhver tid kan brenne sine liv. I dag er det første mai, internasjonallabordag.
Det er tusen arbeidere jobber i de tehager. De jobber hardt og jobber nesten 10-12 timer hver dag. Men de får bare 50-60 taka (4-5NOK) i en dag.
På annen siden drepende av labor er også vanlig i Bangladesh. Der har ingen menneskerettigheter av laborarbeidere. De lever umenneskeheten, men industrieeiere leder kjempeluksusliv.
Det er et bilde av barnearbeid i Bangladesh! Dette lille barnet jobber i denne store feriedagen også. Uheldigvis! Bildet fra facebook.

De billige liv!

JAA: Den politiske situasjonen i Bangladesh er volatil. Hasina og Khaleda er ansikt til ansikt bare for makt. Men folk er lider der. De 34 mennesker har drept i ekstra rettslig ved politiet i tre måneder i mitt hjemland.
På annen siden vil noen stoppe min ytringsfrihetrett. Noen av menneskene i hjemlandet mitt spurte meg indirekte på facebook at hvorfor skriver jeg om drapfall av journalist par Sagar-Runi? De populære TV journalistene Sagar og Runi har drept den 11. februar i år. Men fremdeles pågreper ikke noen ved politiet.
Så skriver jeg min mening på facebook og blogg hver dag. De ferre mennesker skriver falskeklag mot meg som laget RAB gjennom beredskapsregime. Uheldigvis er artikler på bengalsk som skrev jeg allerede. Korrupsjon, urettferdighet og mangel på demokratisk praksis er de viktigste grunnen til å lide folk i mitt hjemland.
Når politiet kunne være pågrepe morderne av journalistparet Sagar og Runi? Er det mulig for dem å gjøre denne jobben? Hvis morderne er kraftige og kjempelukket til makten, kan politiet ikke pågrepe noen som involvert å drepe Sagar-Runi den 11. februar i året. Vi vet at der er ingen demokratie (i praksis), rettssikkerhet og rettferdighet i hjemlandet vårt!
Imidlertid er Livet kjempe billigere enn ønsket av makt av politiskpartiene i hjemlandet mitt. Det er sann at de alle partiene ønsker ikke det. Men de to kraftige partiene inkludert deres allianse ønsker det. De trenger bare makt. De føler seg kjempestolt til å gå til makt enhver pris.
Folk velferd spiller ingen rolle til dem. En partie av dem vil kommer til å gå til makt. Annet partiet vil kommer til å holde i sitter i makt. Folksikkerhet er ikke viktig av dem. En busssjåfør, heter Badar har drept av å sette fyr i går. Selv om i Norge er folk veldig viktig til partier, synes jeg. Der er ikke noe vei kommer til å gå til lys av fred. I hjemland mitt er det uheldig formuen til folket. Bilde fra Amardesh. Det er et bilde som tok fra politistasjonen i Khulna i Bangladesh. Politiet gjør tortur på en politisk ung mann.

Vi ønsker fred!

JAA: Holocaust er en svart flekk av verdenshistorien. Seks millioner jøder ble drept ved Hitlerregjering av Tyskland. Nobelprisvinner Günter Grass skrev et nytt dikt som heter “Det som må bli sagt”. Det skaper positiv og negativ storm i hele verdenen. Den tyske forfatteren skrev om et stort problem. Det betyr at han er ikke mot Israel. Men han har tatt opp det viktige problemet som kan være brekke verdensfred eller kan være lage tredjeverdenskrig hvis Israel og Iran skal angrepe hverandre. Sannheten kan aldri være trussel.
Israel-Iran, Iran-Israel, Nobelprisvinneren Günter Grass-Verden=USA! Hvor er fred og hva skal skje i verden hvis de skal ikke stoppe å gjøre noe mot mennesker? Vi er ikke bare for Israel eller ikke bare for Iran, er vi for hele verdenen. Verdenen trenger mye fred og å redusere fattigdom og å løse de andre problemene som er viktige til å ha en bedre verden og vi må tenke på om å skape god økonomi til alle land i verden. Å krangle skal ikke være bring noe gode ting på de mennesker.
Vi trenger bare fred, fred og fred og vi vil bare fred til enhver kost. Så er det ikke noe til å krangle hverandre. Bildet fra “Aftenposten”.

Ekstremisme alltid trussel til fred og harmoni!

JAA: Er militanteIslamisme en stor trussel mot global fred. De fleste asiatiske land er grobunn for slike Militante. Folks lykke har blitt sabotert av militante Islamister i Pakistan og Afghanistan. Militante islamister er også veldig sterk i Bangladesh angrep de Twin Towers i USA og, mer nylig, har Al-Qaida vært truende Tyskland, Norge og Frankrike også. Så, er militant islamisme nå en global trussel og problem.
Al-Qaida sjef, var Bin Laden den mektigste militante lederen i verden. Dessverre ble han skapt av et stort land. Senere ble han drept av dem også. Så kunne man ikke se rettssaken mot ham. Imidlertid er den asiatiske regionen, inkludert Bangladesh engang Europa står overfor med militante. Hele verdenen er bekymret nå av islamske militante.
I Bangladesh er de fleste av de politiske partiene bruker religion til politiske formål. Nesten hele systemet i Bangladesh har falt offer for den brennende problemer med kriminalisering, islamisering, korrupsjon, mangel på ansvarlighet og ansvar, og en funksjonshemmet demokrati. Og Bangladesh har andre store problemer, slik som utbredt fattigdom, naturkatastrofer, klimaendringer, en dårlig utdanningssystem, ingen god planlegging, og ingen rettsstat i praksis.
Krigsforbrytere, de Jamaat fest og militante islamister i Bangladesh er lik hverandre. Disse tre gruppene er svært farlig for sekularisme, men de er fortsatt ganske aktive i Bangladesh. Du kan finne uærlighet, umoral, uansvarlighet og korrupsjon overalt i Bangladesh.
Den militante islamistiske gruppene er fremdeles svært aktiv og organisert i landet. De har kjørt våpen og sprengstoff treningsleire. Medlemmer av statlige styrker, som også militante islamister er drept og dekker opp sine drap, rapportering dem som “crossfire”, “støter” eller “skuddveksling”. Og likevel, har administrasjonen ikke tatt opp disse utenomrettslige drapene med de militante islamistene. Så nå, er et stort spørsmål i sinnet av det offentlige hvorvidt administrasjonen er vennlig med militante islamister. Regjeringen har ennå til å prøve i retten som tiltalt i disse hendelsene. Den finansieringskilder av militante fortsatt skjult.
I september 25, 2009, ble en militant kurssenter beslaglagt av lov håndhevere fra Khagrachhari. Lov enforcers arrestert Abdur Rahim alias Saifullah, andre-i-kommandoen over Chittagong divisjon avJamaat-ul-Mujahideen (JMB), og beslaglagt pulverisert eksplosiver, 14 granat foringsrør, 20 detonatorer, 49 bøker om jihad, 27 batterier og rundt 1 kg. av piggtråd. Senere, på september 27, lov enforcers arrestert fire JMB kadre Delwar Hossain alias Sajib, 32 år, og Yunus Ali alias Yunus, 20 år, ved Shantipur av Matiranga; Delwar Hossain Dulal, 23 år, i Gazipur, og Monir alias Ripon, 25 år, i Comilla.
Regjeringen kilder sa at Moulana Saidur Rahman sønn Bashar spiller en nøkkelrolle i å drive organisasjonen. Syv medlemmer av Shura, den høyeste politikkutforming kroppen av JMB er Shiblu alias Shishir, Sohel Mahfuz av Kushtia, Mehedi alias Abir av Barguna, Nazmul alias Bhagne Shahid av Natore, Osman alias Shahid av Comilla, Sayeem av Dhaka og Mahmud alias Asad av Panchagarh.

Av dem er Shishir ansvaret for den militære fløyen, Sohel Mahfuz av Dawat (invitasjonen) Institutt, Mehedi av de sørlige bydelene, Nazmul av den nordlige regionen, Osman av Chittagong divisjon og Sayeem av IT-vingen. De oppgaver Mahmud er ennå ikke kjent. Mostafiz alias Siddique av Gazipur har jobbet som rådgiver for det forbudte antrekket. En ikke navngitt regjeringen kilde har sagt, “De nettverk av militante islamister og deres organisatoriske aktiviteter er fortsatt meget sterk i Bangladesh.”

Ifølge forskning, rundt 125 militante islamistiske organisasjoner er aktive i Bangladesh. Men regjeringen har forbudt bare fem av disse organisasjonen, til dags dato. Livet til den nåværende statsministeren, Sheikh Hasina er truet av militante. Hun er det viktigste målet for militante islamister, ifølge kilder.

Vi tror at hvis Bangladesh regjering ønsker å bekjempe militant islamisme, de det bør forby Madrasa (islamske) system for utdanning. Samtidig ville det være nødvendig å starte en vei, kombinert vitenskapelig system for utdanning, for å redusere alle former for diskriminering og fattigdom. I tillegg bør det være en umiddelbar rettssak for krigsforbrytere. Vi krever også at påvirkning av religion på regjeringens politikk bør være forbudt på en gang.

Vi ser at noen rikdom landet er intervenere innsiden av regjeringen og økonomien på fattig land, spesielt i den tredje verden land. På denne måten er som hindrer demokrati og suverenitet av de fattigste land.

Ekstremisme er alltid en stor trussel til fred og harmoni i verden. Vi tror at militante vokser fra brutto fattigdom, diskriminering, educationless. Så hvis vi ønsker å bekjempe militante da bør redusere fattigdom, diskriminering og skulle trenge en enveis sekulær utdanning for alle.

Hvorfor trives jeg i Norge?

JAA: Kan elevene svare på hva som er navnet på landet der solen står opp ved midnatt?, spurte geografilæreren vår. – Det er Norge, svarte vi.

Dette er over tretti år siden, da jeg var elev i grunnskolen i Bangladesh. Slik ble jeg introdusert for Norge. Unger kan bare lage seg en ide fra bøker og bilder om hvordan midnattssolen er.

Jeg hadde aldri drømt om å havne i Norge. Det var ingen grunn til å tenke på det, like lite sannsynlig som det var å komme seg til hovedstaden Dhaka fra Nord-Bangladesh. Jeg hadde heller ikke tenkt at jeg noen gang skulle forlate mitt fedreland, men nå er det altså en realitet i livet mitt. Jeg ble tvunget til å forlate Bangladesh. Nå lever jeg i midnattssollandet.

Norge er helt annerledes for meg enn Bangladesh, i alle aspekter. Språk, kultur, mennesker, miljø, vær – alt er nytt her. Den tøffe og kalde vinteren og også øyeblikk av dramatiske værfenomener, som man ikke kan oppleve i Bangladesh.

Jeg kom hit med familien min for rundt åtte måneder siden, noen dager etter 17. mai. Nordmenn stiller mange spørsmål. ”Liker du deg her i Norge?” Jeg skal prøve å svare på dette, men først vil jeg fortelle hva jeg har lært om Norge.

Norge ble styrt av Danmark og Sverige i 525 år. Det ble et selvstendig land i 1905. Under andre verdenskrig var Norge okkupert av Tyskland i mer enn 5 år. Til slutt fikk Norge reell uavhengighet 8. mai i 1945. For 100 år siden var Norge et fattig land. I 1969 fant de olje. ”Det norske oljeeventyret” var i gang. Slik har økonomien forandret seg gradvis. Nå er dette landet ett av de rikeste i verden. De politiske lederne og folket har kjempet mye for å bygge dagens Norge. En tidligere statsminister i Norge sa til innbyggerne “Gjør din plikt og krev din rett”.

Norge er en rollemodell for fred, menneskerettigheter og demokratisk praksis. Et fredsland, basert på likhet og likeverd. Ikke bare i teorien, men også i praksis. Dette landet er en velferdsstat. Folket nyter frihet og andre borgerlige rettigheter og muligheter. Det er et sosialistisk land der det finnes et utmerket konstitusjonelt demokratisk monarki. Folket i Norge har fortsatt “Vi vil bygge Norge”-mentaliteten. De tror på samhold, solidaritet, likestilling, kjærlighet og tilgivelse. Naturligvis ligger dette landet i øverste etasje av Jorden.

Tromsø er hovedstaden i Nord-Norge, der jeg bor nå. Det ligger nesten 2000 kilometer fra hovedstaden Oslo. Byen er i hovedsak en øy. Øya er en by med liv, kultur, festival, litteratur, utdanning og natur. Mennesker fra 150 nasjonaliteter bor her. En multikulturell og multispråklig by. Det er praktisk for oss som kommer utenfra.

Kanskje har jeg og min familie kommet hit fra Bangladesh – langt unna – for å være her for alltid. Skjebnen tok oss hit. Vi kom om sommeren. Vi var vettskremte. Vi har fått se midnattssola og mørket. Den vakre sjøen, fjorder, daler, fantastiske fosser, elver, stjerner og hvit snø.

Vi har lagt bak oss et år og feiret håpefullt det nye året 2012. Jeg likte den første julen i Norge. Det var fint å lære om julen. Personlig har jeg ikke noen religion. Jeg tror vi lever i én verden, så humanisme ville være det eneste å tro på. Og jeg er 100 prosent humanist, men jeg mener å respektere alle religioner.

Nordmenn er hjelpsomme, vennlige, høflige, positive, fordomsfrie og veldig snille. Vi har fått gode venner her, og når vi besøker dem, liker vi godt den norske tradisjonelle maten. Vi hadde erfaring med kulde, fra en periode vi bodde i Tyskland – før vi kom hit. Kulden her er omtrent som i Hamburg. Det som er nytt, er fire årstider. Fra Bangladesh er vi vant med seks. Til tross for at det påstås å være fire årstider her, vet jeg ikke helt
om det stemmer. Humoristisk sagt føles det bare som én: vinter. Eller som noen nordmenn sier: ”to årstider; grønn vinter og hvit vinter”. Vel, det er ikke noe problem om du har gode sko og tykke klær. Det er en ubeskrivelig følelse å gå på nysnø.

For innvandrere er det viktig å lære norsk og å bli kjent med samfunnet og hvordan det fungerer. Jeg går på skole tre dager i uken for å lære dette, sammen med min kone. Vår sønn Fiman går i barnehagen. Han liker det. Han vil gå dit på lørdager og søndager også.

I Norge får jeg og min familie leve i fred og uten frykt. Det har blitt mitt andre fedreland. Dette samfunnet er nå mitt samfunn, så jeg må vite alt om hvordan det fungerer. Og jeg har et visst ansvar for dette samfunnet. I så måte er jeg med i Røde Kors og Amnesty International, som frivillig. I tillegg er jeg ønsket velkommen som skribent i Virkelig. Jeg ønsker å gjøre noe for dette samfunnet.

Som sagt; uten å lære språket kan vi ikke integrere oss her, og selvfølgelig må vi følge norske regler og lover. Etter å ha oppfylt disse, kan vi fortsette å opprettholde vår egen kultur, tradisjoner og identitet. Det er uheldig, men sant, at noen innvandrere misbruker det gode velferdssystemet her i Norge. Ikke bare Norge, men hele Europa står overfor samme problem. Noen ganger gjør innvandrere samfunnet utrygt. Det bør være kontroll, ellers kan nye terrorister bli født.

Nordmenn er de fredeligste. De er mer enn høflige. De liker ikke å høre klager om andre. Det ser ut som norsk tenkning handler om respekt og forståelse. De siste syv månedene har vært spennende, og jeg nyter alt her i Tromsø. Vi prøver å justere oss positivt i det nye livet. Det norske folk og samfunn har allerede lært meg mange ting. Nordmenn er så positive, denne typen mennesker og samfunn har jeg aldri sett i mitt liv. Jeg liker Norge, og gleder meg til å lære meg skigåing. 19. januar 2012