JAA: Når var India en koloni av britisk. Den britiske linjal delte tidligere India i 1947. Det var 1952. Etter India delte født to separat land, de heter India og Pkistan. Gamle Pakistan var to deler. De er Vest Pakistan og Øst Pakistan. Akkurat nå Bangladesh var Øst Pakistan. Over 98 prosent folk av Øst Pakistan språket i bengalsk. Selv om tidligere Vest Pakistan linjal tvang å snakke i urdu til bengalskfolk.
Derfor kampet folk med Vest Pakistan linjalen. Folk ofret for deres mørsmål. Pak politiet brukte skytevåpe på de studenter på Dhaka universitetet. Det var 21. februar i 1952. Mange studenter drepte av politiet i den svarte dagen. Noen av dem er Salam, Rafiq, Jabbar, Borkat. Så bengalsk etablert som mørsmålet i tidligere Øst Pakistan, som er akkurat nå Bangladesh.
I dag er 21. februar. Den historie Internasjonale morsmålsdagen. I 1952 kampet vi som Bangalee (folk av Bangladesh) for mørsmålet. Over 300 mennesker snakker i bengalsk i verdenen nå. Bangladesh fikk uavhengighet i 1971 etter 3 million mennesker drepte av Pakistan militær.
UNESCO erklært at 21. februar ville være internasjonal mørsmål dag. I den store dagen er det universal nå. Som Bangalee stolter vi av denne dagen. Bengalsk er sjette språket i verdenen. Vi håper at FN skal bruke bengalsk som offisiellspråket for FN snart. Bildet fra google.
Løs de konfliktene!
JAA: Vi trenger bare fred, fred og fred, vær så snill, ignor krig, begynn diskutere og finn løs av de problemene. Der er ingen alternativ av fred til å løse økonomiskekrisen i verden. I den verden skal være scenesette annen krig snart, kanskje. Selv ønsker aldri vi mer noen krig. Man kan forstå det nå. Allerede begynte snakkekrig eller klager og motklager om “atomkraftverk”. Folk av den verden er kjent atomhistorien som skjeddet før. Imidlertid bør noen krig være stoppe uansett.
De har/der er ingen menneskerettigheter, det betyr ikke det noen skal begynne angripe på dem. Å drepe noen ved kaster stein er umenneskelig og skrekkelig. På den annen måten dodsstraff er ikke menneskerettighet også. Men det skjer i mange land i verden. Selv skjer det i USA også. Hva gjør og gjorde allerede det store og supermakte landet i verden, det er også ikke ukjent til folk.
Vi trenger bare fred, fred og fred, vær så snill, ignor krig, begynn diskutere og finn løs av de problemene. Der er ingen alternativ av fred til å løse økonomiskekrisen i verden. Krigen betyr vold på mennesker, kvinner, barn, sivilisasjon og vold på menneskerettigheter. Det skal bringe mange kriser til verden, for eksempel matkris, boligkris fremforalt økonomiskkris. På den annen måten skal de mange mannesker ville være drept, skadd og deaktivert, definitvt. Så hvorfor noen av oss tenkende om en ny krig?
Iran bør være holde opp menneskerettighet og må følge internasjonal lov og regler. Selvfølgelig andre land eller supermaktlandet ville være ignorere angripendemåte.
Hva skal skje på fred i den verdenen, vi vet ikke nå? Hvorfor ledere av verden sover nå? De må gjøre noe for å stoppe kommende krig. Vær så snill, stopp krig bare nå, det er den store plikten for alle ledere i den verdenen.
Verdenssamfunnet skal må ta det mest realistiske bidrag til å finne en politisk løsning på konflikten som skjer i de mange landene av verden, og det er viktigst for å etablere fred. Bildet tok fra google.
En berømte mann
JAA: Ja, jeg kan fortelle om en berømte mann som fra Bangladesh. Mannen heter Muhammad Yunus. Han er en professor på et universitet i hjemlandet mitt. Den populære professoren underviser på den andre store Chittagong universitetet i Bangladesh. Han ble berømte for mikrokredit system. Først introduserte han dette system i Bangladesh nettopp etter uavhengighet av hjemlandet mitt. I 2006 fikk han Nobelpris i fred. Han er en verdenspopulærtmann nå. Men denne verden er ikke kjent av hans jobb ved mikrokredit. Han gjør den populære jobben med fattigst kvinner i Bangladesh. Banken hans tar høyste bankrente fra fattigst kvinner. De eksperter sa at bankrente av hans bank skal bli 40-125%. Det er også rett. Selv om er vi glad i ham. Fordi han fikk den prestisjetunge Nobelprisen. bilde fra google
En venneforespørsel fra ordfører Liton og mitt svar
JAA: Abul Hasnat Mohammad Khairuzzaman Liton. Han er ordfører av Rajshahi i Bangladesh. Faren hans var en nasjonalleder som drepte i fengsel i 1975. Den sjette januar sendte han en forespørsel av venn til meg på Facebook. Jeg gjorde ikke godkjenning av vennskap i en logistiskgrunn. Hvorfor gjorde ikke jeg det, da kan dere til å dømme etter lese denne artikkelen. Jeg vil dele nettopp noe ting med dere akkurat som gjorde ordfører Liton. Han sendte venneforespørsel meg ikke med sitt rett navn. Jeg oppdaget det etter å få forespørselen at det er en annen Facebook-konto til Liton. Andre familiemedlemmer var støtte til “Muslim League” unntatt faren sin AHM Kamaruzzaman.
Tilbudet er ikke det. Nå er en Liton veldig kraftig politiker (ikke i populariteten eller demokratiske verdier). Han er den skyggegenerellsekretæren av “Rajshahi City Awami League” (regjeringpartiet). Fetter hans heter Omar Faruk Chowdhury som er gengenerellsekretær av “Rajshahi District Awami League”. Herr Chowdhury er også en medlem av parlamentet. Den første mai i 2001 var han ble registrert med “Awami League”. Før det var han ikke i “Awami League. Mora til Chowdhury er en kraftigleder av “Jammat-e-Islam Bangladesh” (et politisk parti av krigsforbrytere). Det er ikke mitt ord, folk er samtale om det av og til. Å bytte politisktror er ikke nytt tema i Bangladesh. Det er veldig vanlig der, spesielt i to store partier noen av lederene gjor det ofte. En annen onkel av ordføren Liton er Mahafujul Alam Loton. Han også var registeret med “Awami League” i 2001 sammen med Chowdhury. Nå er han vicepresident i “Rajshahi City Awami League”. Regjeringpartiet i Rajshahi er eindeler av Litons familie nå! Det var et langt ønske til Liton og hans fetter for å fange lokalpartilederskapet. Nå oppfylt deres drøm. Det er også ikke ny øve i Bangladesh. Statsministeren av Bangladesh Hasina, hennes parti var overgitt seg inn konspirasjonen av to brødre. Hasina og hennes parti fjernet til Tajul Islam Mohammad Faruque fra presidenten av “Rajshahi District Awami League” uten noen grunn. De tok ikke den demokratiske måten å gjøre det. Men han ble valgt som president ved den åpne stemme. Herr Tajul Islam også ble valgt som parlamentrepresentant i 1991 fra “Awami League”. Over en periode på mer enn fire tiår er han i “Awami League” kontinuerlig. Men jeg er ikke skuffet om det. Fordi det er ikke ny.
Makt, politikk og penger er en sterk stein i brystet av de mennesker. Men jeg er optimistisk, de folkene, spesielt den unge generasjonen vil ikke vente i lang tid. De skal være enhet for det kjære hjemlandet. Forente humanistisk unge kraft hammer vil bli brutt steinen av det onde. Hammeren av humanistisk av de unge menneskene skal slå den onde stein, denne hammeren er veldig enhet nå. Den er ikke lang fra virkeligheten. På grunn av ryggsmerter og angst gikk opp til veggen. Den siste valgen av Narayanganj og Comilla blast det påvirket folk. Selv om loste Hasina folk støtte fra disse to valger. Men hun tok ikke noe utdannelse fra det. De egoistiske, udemokratiske, opportunistiske og berømme er hun holde seg ennå. Hasina selv seg er under i denne syklusen nå. Vi trenger ikke å si noe om partiet av Khaleda her. Folk som er de sekular og tro til frihet kampen har mer håp eller forventning til Hasina og sitt parti.
Hvis de øyne av Hasina skal se til hva ønsker folk, ville være bedre for sitt selv. Jeg ønsker ikke prisen til å øke. Jeg tror at herr Liton er ikke interresert til å vennskape meg meg, han ønsker å frykte og trussele meg mentalt. Derfor sendte han meg forespørselen. Selvfølgelig kan det tenkes å ha en grunn. Han har mange facebookvenner i dette landet hvor jeg bor nå. De er også veldig viktige person her. Kanskje tror han at denne menneskene skal være hjelpe ham å frykte meg. Han glemte at det er ikke Bangladesh! Dette land er et land som er menneskerettighet, fred, demokrati og trygg land.
Etter fikk forespørselen fra Liton, jeg svart ham. Nå vil jeg dele det med dere som skrev jeg, som det er.
“Herr AHM khairuzzaman liton, hilsen. Du har sendt en forespørsel om å bli en venn på Facebook. Nei, jeg er ikke overrasket for det. Fordi dere kan gjøre alt. Du kan planlegge til å drepe journalist, konspirasjon mot Hasina i løpet av nødstilfelle. Når Hasina kom tilbake til makten igjen du bli favoritt i Hasina. Du truet med å drepe til leder av “Rajshahi Education Board” professor Dipak. Da du ville barnet ditt inn i en god resultatet med tvinge. Nei, dette er ikke mitt ord. Det publisert i ei berømte engelsk avis in Bangladesh, avisa heter “Daily Star”. Hvordan du forstyrret og truet til Dr. Dipak? Jeg sikkert at du kan huske det nå, som gjort du. Som en representant reiser du til de utlandene ved penger av folket, som de opptjente ved hardtjobb.
Du er også en ordfører fra et land i tredjeverden, som er et utvikling og fattig land. Kan du si hva er forskjellen mellom ordfører av Danmark, Norge, Tyskland, Østerrike og du av Bangladesh? Hva er din livsstil? Kanskje er du forstå nå. Mange forskjeller mellom du og dem, tror jeg. Selvfølgelig er du forstå, men du er ikke i praksis der i hjemlandet vårt. Ordførerne i Europa lever i veldig vanlig liv liksom andre folkene. Bare å se dem er ingen grunn å forstå at de er ordfører. Noen av ordførene sykler til markedsføring eller til kontor. Folk kan kontakt med dem i noen tid. Men hva du gjor i praksis i Bangladesh? De Ordførerne i den største demokratiske og udiskriminering landene kan leve med vanlig liv. Du kan ikke gjøre det. Fordi du tror ikke i demokrati og har ikke tolaranse. I tilleg har der korrupsjon, diskriminering i overalt. De politikerene dreper demokrati (ikke all politiker, noen er unntak) der i Bangladesh hver dag ved mange måter.
Du vet at bare for deg, onkelen din Loton, major Rashid og RAB (Rapid Action Battalian) jeg tvung til forlate hjemlandet mitt. Dere ville drepe meg.
Jeg var hang og bind for øynene meg i 15 timers i tortur leir. Militæret torturert meg der umenneskelig. Ennå har jeg symptom i kroppen min. Men jeg har ingen skyldig. Jeg snakket bare om sekularisme, demokrati, likestilling, minoritet og urbefolkningrettighet, barna og kvinnerettighet og mot korrupsjon, terrorisme, militant. I Bangladesh gjorde jeg journalisme for de folkene, spesielt for undertrykte og stemmeløse folk. Jeg gjorde rally med cover av dødeklær mot terrorisme når Hasina ble angrepet. Er det min skyldig? Så hvorfor dere straffet og ville drepe meg med urettferdighet? Jeg letet på facebook og fant to konto av deg. En annen konto har din på facebook med virkelig navn (AHM Khairuzzaman Liton). Du sendte meg venneforespørsel fra Khair Zaman. Jeg har ingen problem til å vennskap med deg. Og jeg liker ikke den hevngjerrige. Men jeg har et spørsmål til deg. Før vennskap med deg vil jeg høre svar hvorfor dere ville drepe meg? Jeg ønsker å høre en transparent og ærlig svar fra deg om mitt spørsmål.
Hvorfor dere laget falske tilfeller til mitt navn som arkivert av voldtakektsmann, killer, terrorister og andre kriminal? Hvem ble fordel om det? Jeg kan svare. Det er korrupsjonist, killer, kriminal, voldtektsmann ble fordel. Nå journalister er i panik som kan ikke skrive virkelig reportasje om korrupsjon, terrorisme. Du/dere ble suksess på denne måten. Dere var bryte opp tapperhet av journalister. Selv om hvis noen skriver mot korrupsjon de kan være drepe eller kidnapp eller kanskje går under hemmeligdrap. Det er det veldig vanlig i Bangladesh nå. Jeg gleder meg til å høre fra deg en virkelig og ærlig svar av mitt spørsmål. Bildetekst: Ordføreren tar blomster fra en militant gruppe(Arkivbilde).
Min familie
JAA: Jeg vil fortelle deg om min familie. Familien min er stor. Jeg heter Geir Allan Akselsen, og kommer fra Bangladesh. Da bodde jeg i Nord-Bangladesh, i Rajshahi. Rajshahi er en stor by i hjemlandet mitt. Jeg er 37 år. Nå bor jeg i Tromsø. Min adresse er Nordre Tollbodgata 2. Jeg er gift. Kona mi heter Farhana Sarmin. Hun var en sanger. Jeg studerte i filosofi og journalisme på Rajshahi Universitetet i Bangladesh. Kona mi studerte i folklore. Vi har et barn, en gutt. Gutten heter Fiman Farnad. Han er bare fire år. Fiman går i barnehagen. Jeg har sju søsken, fire brødre go tre søstre. Mine søsken bor i Panchagarh og Dinajpur i Bangladesh. To brødre mine er journalist. Jeg går på norskkurs, og jeg er glad i norskkurset. Bangla er mitt mørsmål. Andre språket mitt er engelsk. Jeg kan snakke litt tysk. Nå snakker jeg norsk også. Mora og faren min er død. Jeg liker fotball, badminton og vollyball. Personlig var jeg en leder av lokal journalistforlag som genereltsekretær. Kollegaene er som venn. De er veldig morsomt og aktive. Virkelig jobbet jeg fra klokka ni til midt på natta nesten hver dag. Jeg savner jobben min nå. I Bangladesh jobbet jeg som journalist i 20 år. I Tromsø har jeg mange venner som er nordmenn. Jeg liker Tromsø og naturen her i Norge 14. oktober 2011
En sneip
JAA: Jeg vil skrive om et unormalt tema. Unnskyld meg for det. Men jeg vil gjerne skrive og fortelle litt om sneiper. Det er viktig for naturen det, som jeg vil skrive om, synes jeg. Mange folk røyker Det er greit. Om vinteren i Norge/Tromsø er det veldig pent når snøen ligger på gata. Den hvite snøen ser bra ut. Det er også komfortabelt/mykt å gå på snø. Noen kaster sneiper på snøen. Det ser ikke bra ut. Jeg har et spørsmål til de som gjør det. Hvorfor forurensen de naturen? Jeg vet ikke. Men jeg tror at røyk er skikkelig stygt og lukter begredelig. Det er også ikke bra å røyke foran barna på gata. Tross alt er røyking mot miljø og helsa. Det er også ikke bra å røyke foran barna på gata. Tross alt er røyking mot miljø og helsa. Hvis du røyking foran meg jeg også gjør røyk indirekte, tror jeg. Røyk skal være lage kreft i humankroppen, kanskje. Hvis du vil røyke du kan forsette, men det gjør ikke åpenlig på gata. Er dere enig med meg? Bildet fra internett
Sannheten om Bangladesh
JAA: Det er nå rundt 40 år siden Bangladesh fikk sin selvstendighet. Men rettsstat, ærlig administrasjon og kulturen i demokratiet er fortsatt langt under pari. Vanlige folk søker fred.
Drap, vanstyre, terror, korrupsjon og militante retninger stenger for fremgang. Religiøs og etnisk rensing og undertrykkelse. Drap på journalister hindrer muligheten til fri presse. Fred, folkestyre, reelt demokrati og rettsstat er målet for de fleste mennesker i Bangladesh, men det er religiøs fanatisme, overtro, mangel på utdanning, fattigdom, umoral og godt etablert kriminalitet overalt. Splid, urettferdighet, undertrykkelse, tortur, drap, mord og terror utført av fundamentalister har trykket folket ned.
Muslimer, hinduer, buddhister og kristne lever sammen i dette landet. Folk fra alle religioner har sammen kjempet for uavhengighet i Bangladesh, og de har utgytt blod. Med enorme ofre under ledelse av Sheikh Mujibur Rahman fikk nasjonen en fin sekulær grunnlov. Bare fire år etter uavhengigheten i Bangladesh ble nasjonens far, Rahman, og hans familie brutalt drept.
De følgende regjeringer med General Ziaur Rahman og General HM Ershad har endret og revidert grunnloven og gjort den til en farse. Islam ble erklært statsreligion, til tross for at Bangladesh har folk fra fire religioner, pluss urfolkets egen tro. En slik radikal endring av den tidligere sekulære grunnloven var en avskyelig vanære av initiativet. Gjennom disse tiltakene ble religiøs fanatisme og fundamentalisme gitt legitimitet. I islams navn, har nå de militante grunnleggerne blitt det største problemet i Bangladesh. Landet har nå omtrent 40 år med uavhengighet, men krigsforbryterne som var direkte involvert i folkemordene under kampen for uavhengighet har ennå ikke blitt straffet. Det politiske partiet, Jammat-e-Islam, hiver regelmessig bensin på det fundamentalistiske bålet.
Religiøs politikk, som i islamisme, er ikke forbudt i landet. Statsterror gjennom drap vil ingen ende ta. Korrupsjonen er den største hindringen for oppfyllelse av grunnleggende rettigheter for folket, og de religiøse minoritetene plages daglig. En liten privilegert del av folket samler seg fjell av penger, mens 95 %, flertallet, lever i fattigdom samtidig som mange konstitusjonelle rettigheter forsvinner. Hundrevis av politikere, journalister,
advokater, dommere og vanlige mennesker har blitt drept. Ulike statskontrollerte væpnede terrorgrupper har skapt en ekstrem frykt og en umenneskelig situasjon ved sine drap på uskyldige mennesker, tortur og undertrykkelse.
I løpet av disse 40 årene med tilsynelatende uavhengighet, var landet under militært styre og lover i 17 lange år. Torturdrap og planlagt folkemord, kriminalitet og “ulykker” av militante som aldri er ettergått skikkelig. Etter slike hendelser oppretter selvfølgelig regjeringen komiteer for å finne synderen, under mottoet: “De som er kriminelle, vil definitivt bli straffet”. Tomme løfter som aldri blir materialiserte. Kort sagt forklares ingenting i dette landet. Bekjennende drapsmenn som har begått ytterst grufulle drap reddes fra statlig hold, og rettssakene holdes alltid lukket av redde dommere. Den kriminelle tendensen øker gjennom fraværet av rettferdighet, og alle statlige organer kriminaliseres. Overklassens endeløse grådighet skyver folket mot det laveste nivået av levestandard.
De fleste politiske partier har ingen reell forståelse av den demokratiske idé, og islamistiske militante vokser i antall. Barn og kvinner tortureres, og religiøse forordninger (fatwa) utstedes. Raid med bomber og granater, selvmordskonspirasjoner, misunnelse og ondskap. Brorskap, gjensidig glede, solidaritet, kjærlighet og respekt er fraværende. Overalt blir menneskelighet hindret gjennom egoisme og merkantil mentalitet.
Hver dag går millioner av mennesker sultne og så å si nesten nakne på grunn av mangel på klær. Hvert år lider millioner av mennesker på grunn av flom, tørke, matmangel og sykloner. På grunn av endringer i naturen eller effekter av klimaendringer mister utallige mennesker alle sine eiendeler. De fem grunnleggende rettigheter om å ha mat, klær, utdanning, helsetjenester og bolig, er helt ukjent for det store flertallet av folket. Hvert år dør utallige personer av sykdommer som ikke behandles. Millioner av barn har ingen tilgang til skoler, og barnearbeid er utbredt. Voldtekter av kvinner er svært vanlig i Bangladesh. Dessuten er det arbeidsdiskriminering:
Her finnes ingen lik lønn for likt arbeid. Kriminalitet og kriminelle er “benådet” eller forblir ustraffet av staten, og det er et stort hinder for etablering av rettssikkerhet i Bangladesh. En generell statistikk viser at fra 2004 til i dag, var rundt 2000 mennesker drept “tilfeldig” gjennom å ha havnet i “kryssild”, “møter” eller “branner”.
Etter drapet på nasjonens far, Rahman, startet kulturen for å gi amnesti til forbrytere. Den pågår fortsatt, til og med under dagens store allianseregjering. Basale menneskerettigheter virker uoppnåelige i Bangladesh. De fleste rettigheter krenkes av tortur. Nå har torturen blitt institusjonalisert. I Bangladesh er forbrytelser mot menneskeheten blitt utbredt. Fred, godt styresett, rettssikkerhet og demokrati er i praksis ikke-eksisterende. Nesten hver dag kommer gjerningsmenn ustraffet fra sine misgjerninger. Som et resultat av det er det en konstant økning i alle typer umenneskelighet. Samtidig har sekterismen økt svært raskt, og vårt urfolk og våre religiøse minoriteter lider. Etter to år med unntakstilstand fikk vi en valgt regjering i januar 2009. Men situasjonen for menneskerettighetene er fremdeles ikke endret.
I vår kamp for frihet har tre millioner mennesker blitt drept. Og to millioner kvinner har mistet sin verdighet gjennom voldtekter. Etter en ni måneder lang krig, ble Bangladesh født inn i verden, ledet av en stor nasjonal leder, Sheikh Mujibur Rahman i 1971. I 1975, etter at de tok hans liv, tok hæren makten. Alle krigsforbryterne ble befridd fra fengsel. Fra 1975 til 1990 var Bangladesh styrt av det militære. Deretter begynte islamiseringen. General Ziaur Rahman og general H.M. Ershad har sammen undergravd 1972-grunnloven for egen vinning. Begge de militære herskerne har satt islam inn i grunnloven.
I Bangladesh har den brutale forfølgelsen av etniske minoriteter og urfolk eksplodert. En kultur av fornektelse av rettferdighet i Bangladesh er roten til all forfølgelse mot de etniske og religiøse minoritetene, som ikke bare berører en del av landet, men som er en plage for hele rettssystemet. Angrepet på den religiøse minoriteten bringer med seg ideen om “islam i grunnloven”.
Etter valget i 2001 ble datter foran sin mor, kone foran sin mann, søster foran bror, nygift svigerdatter foran svigermor, moren foran sin sønn fornærmet, vanæret og voldtatt. Det fantes ingen rettferdighet for disse. Videre var minoriteter tvunget til å forlate landet. Det er minst 45 urfolksgrupper i Bangladesh. Hver har sin egen kulturarv og historie. De utgjør mer enn 250 000 mennesker til sammen. Ulike urfolk lever i ulike deler av landet. Deres kvinner er regelmessig ydmyket, og deres land blir fratatt dem. 200 000 hinduer er fratatt sine eiendommer gjennom merkelige lover. Under delingen av det indiske subkontinentet i 1947, var det 40 % hinduer og andre minoritetsbefolkninger i det daværende Øst-Bengal. Nå er det knapt 10–12 %. På grunn av kontinuerlig trakassering, undertrykkelse, drap og trusler, blir antallet minoriteter redusert fra dag til dag. Vi krever at noen typer forfølgelser stopper nå, og at regjeringen gir alle naturlige rettigheter til minoritetsgrupper og bringer de skyldige for retten. Vi ønsker et likestilt samfunn uten tortur og brudd på menneskerettighetene.
Folket i Bangladesh roper fortsatt på rettslig forfølgelse av krigsforbrytere. For å bekjempe islamske militante, er det viktig å fullføre etterforskningen av krigsforbrytere – både enkeltpersoner og partiet selv – som var involvert i massedrap, voldtekter, plyndring og ødeleggelser i løpet av frihetskampene i 1971. Krigsforbrytere drepte våre intellektuelle, journalister, forfattere, filmskapere, leger, kvinner og barn, og alle som samarbeidet med den pakistanske hæren. Ikke bare det, men de er også ansvarlig for voldtekt, ødeleggelser og plyndring som fant sted under krigen for uavhengighet. Dermed er rettssaken mot disse krigsforbryterne viktige.
Begrepet “utenomrettslige drap” betyr henrettelser uten dom. Dette er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Det er både en krenkelse av Bangladeshs grunnlov og av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Men disse typer drap forekommer fortsatt hyppig i Bangladesh. Rundt 300 personer har blitt henrettet uten dom fra 7. januar 2009 til i dag under Hasina-regjeringen. Hasina selv, da hun var i opposisjon, raste mot disse drapene. Nå utfører hun dem selv. I tillegg har 2000 mennesker blitt drept uten dom under Rapid Action Battalion (RAB), politi og andre krefter siden 2004. Bangladeshs høyesterett har bedt regjeringen om å forklare hvorfor de dreper folk uten rettssak, og hvorfor tiltak ikke blir gjort mot gjerningsmennene. Intet er hørt fra regjeringen.
Militant islamisme er en stor trussel mot global fred. De fleste asiatiske land har grobunn for slike militante. Folks lykke har blitt sabotert av militante islamister i Pakistan og Afghanistan.De militante islamistiske gruppene er også fremdeles svært aktiv og organisert i Bangladesh. De har treningsleire med våpen og sprengstoff. Militante islamister angrep Twin Towers i USA, og nå nylig har Al Qaida truet Tyskland, Frankrike og Norge.
I Bangladesh bruker de fleste politiske partiene religion til politiske formål. Nesten hele systemet i Bangladesh har falt som offer for kriminalitet, islamisering, korrupsjon, mangel på ansvarlighet og ansvar og et funksjonshemmet demokrati.
I tillegg har Bangladesh andre store problemer, slik som utbredt fattigdom, naturkatastrofer, klimaendringer, et dårlig utdanningssystem, dårlig planlegging og mangel på rettsstat. Du kan finne uærlighet, umoral, uansvarlighet og korrupsjon overalt i Bangladesh. Vi kan se at statlige institusjoner som rettsvesenet, rettsstaten, forskrifter, grunnloven og nasjonalforsamlingen har blitt deaktivert.
Journalister i Bangladesh venter på rettferdighet for deres drepte og torturerte kollegaer. Situasjonen er svært kritisk for journalister, forfattere og menneskerettighetsaktivister i Bangladesh. Også for de som arbeider upartisk for folket og for de som ikke har en egen stemme eller som har vært plaget av regjeringen og RAB-hæren. I 2009 ble journalisten F.M. Masum torturert brutalt av RAB. I år har journalist og menneskerettighetsaktivist
F.M.A. Razzaq blitt torturert av hæren og deres sammensvorne. Ifølge Bangladesh Press Freedom Foundation ble 29 journalister og forfattere drept i landet fra 1984 til i dag. Siste ordet i disse sakene er i alle fall ikke sagt. 340 journalister ble skadet og torturert i 2010 og 236 journalister ble trakassert på forskjellige måter samme år. Minst 42 journalister ble torturert, og 20 andre fikk drapstrusler fram til april inneværende år.
Det er nødvendig å straffe dem som begår menneskerettighetsbrudd. Bangladeshs regjering bør slutte å la forbrytere gå ustraffet for demokratiet sin del. Kvinner og barn er også utsatt for umenneskelighet og diskriminering. Hvert år har mange kvinner og barn blitt ofre for menneskehandel fra Bangladesh til andre land. Menneskehandel er en forbrytelse mot menneskeheten. Ifølge UNICEF blir 400 kvinner og barn ofre for menneskehandel hver måned. Ulike studier rapporterer at 1 000 000 kvinner og barn har blitt smuglet ut av landet de siste tre tiårene. Rundt 300 000 barn og kvinner mellom 12 og 30 år har blitt utsatt for menneskehandel fra Bangladesh til India i løpet av det siste tiåret. Det finnes også en intern trafficking, der kvinner og barn ofte blir tatt bort fra sine hjem på falske løfter om et bedre liv med god sysselsetting. De selges til bordeller. Kvinners situasjon er svært sårbar. De drepes, tortureres, voldtas og får syre kastet i ansiktet. Dessverre skjer dette veldig ofte i Bangladesh. Barnearbeid er forbudt, men i praksis ser vi barnearbeid overalt i Bangladesh. Ifølge Bangladesh Bureau of Statistics (BBS) var det i 2002-2003 4,9 millioner arbeidende barn. 14,2 % av den totale mengden barn var i aldersgruppen 5–14 år. Den totale arbeidstiden til barnearbeiderne mellom 5 og 17 år er anslått til 7,9 millioner arbeidstimer per år. Harde tall og harde fakta. Sannhetens tall og sannhetens fakta. Det er ikke hyggelig lesning, men det er dessverre sannheten om Bangladesh.
En norsk leksjon i fred
JAA: Norge består av fjord, fjell og hav. En mørk skygge falt over det vakre norske bryst 22. juli 2011. En bølge av blod slo over hovedstaden og den fine Utøya denne dagen i år.
77 mennesker har blitt drept av bombing og våpen. Det var et angrep på en hel generasjon, på fred og demokrati. Alle de drepte ungdommene var politisk bevisste. Fremtidens statsminister kan ha vært blant ofrene. Denne svarte dagen i juli vil alltid komme tilbake til Norges befolkning. De drepte unge vil aldri det. Norge har mistet dem. Jeg vet ikke hvordan foreldrene til disse ungdommene skal kunne bære denne smerten. Fred være med disse unge sjelene som ofret livet.
Dette er den største norske smerten siden andre verdenskrig. Det fredfulle folket i Norge er i sjokk. Normalt vil ikke norsk politi bruke våpen mens de er i tjeneste, til tross for at det finnes krefter i ekstreme miljøer som er i stand til å ta mange liv med våpen. Norge var ikke forberedt på dette. Landet er en representant for fred, menneskerettigheter, demokrati og harmoni.
Norge ble ikke angrepet av en islamsk militant gruppe. Det var en 32 år gammel ungdom som utførte dette. En som forteller at han er kristen og imot et multikulturelt Europa. Dette er et sterkt signal til mennesker med høyreekstreme meninger og holdninger. Den ekstremistiske tenkeren har gitt Norge store smerter. Hvorfor? Ondskap. Måtte forbrytelser mot menneskeheten aldri få etablert noen doktrine.
Det ekstremistiske kan ikke tolereres i noen aspekter, om det kommer fra kristne eller muslimer. Verdens religioner utdanner oss ikke i ekstremisme.
Norge er i sjokk. Norge forakter morderens handlinger. Bølger av mennesker flyter i gatene. De ignorerer dårlig vær. Ingen føler for hevn. Folkets samhold øker. De distribuerer kjærlighet ved å vise frem roser.
Årets valgkamp forløp annerledes enn tidligere år. En annen stemning. Det var ingen part som laget politisk spill rundt hendelsene. For en flott leksjon i kultur og utdanning. Hadde dette skjedd i mitt hjemland, Bangladesh, ville vi sett et annet bilde.
Jeg får ikke sove godt etter hendelsene 22. juli. Mitt hjerte er knust og har fått et dypt sår. Men ondskapens dårlige kraft vil ikke ødelegge lyset fra stearinlys, blomster og samhold. Solidaritet blant folket, og kjærlighet må vinnes. Norge vil igjen få tilbake sin strålende energi i lys av fred. ”Fred, kjærlighet og toleranse” vil bygge en ny verden hvor diskriminering, krig, fattigdom og ondskap ikke vil finne sted.
Det er vår drøm. Drømmen Norge viser verden. Vi håper og tror at fred for menneskene en dag vil bli en realitet. September, 2011. Bildet fra internett ( Foto: Scanpix)
